Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slår brille-alarm:

- Har ikke forstått hva de har vedtatt

Tre eksperter på skjeling hos barn slår alarm. - Møter daglig barn som rammes av innstramningene i reglene for brillestøtte for barn.

STRAMMET INN STØTTEN: Nye regler for brillestøtte for barn har vært gjeldende i tre måneder. Flere eksperter er bekymret for hvordan det slår ut. Illustrasjonsbilde: NTB scanpix
STRAMMET INN STØTTEN: Nye regler for brillestøtte for barn har vært gjeldende i tre måneder. Flere eksperter er bekymret for hvordan det slår ut. Illustrasjonsbilde: NTB scanpix Vis mer

- Det er mange ting som ikke stemmer med det nye regelverket. Det er et hastverksarbeid som er på ingen måte gjennomtenkt.

Ortoptist og spesialist på skjeling hos barn Annette Gaustad fortviler over det nye regelverket for støtte til briller for barn.

Regelverket ble strammet inn gjennom statsbudsjettet i fjor høst. Det utløste et ramaskrik, men ble likevel innført med virkning fra 1. mars.

Som Dagbladet tidligere har skrevet, kommer det i det reviderte budsjettet fram at regjeringen har spart 160 millioner kroner årlig, hele 40 millioner kroner mer enn forutsett på innstramningen.

- Får problemer

- Barn som trenger det skal fortsatt få støtte til briller, men støtten skal ikke brukes til å dekke urimelig dyre briller. Derfor foreslår regjeringen å innføre faste satser, som vil være tilstrekkelige for å dekke utgiftene til rimelige, formålstjenlige briller for målgruppa, sa daværende Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da endringa kom.

BRILLER: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forteller at noen vil få unntak dersom utgiftene for briller til barn er spesielt høye. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Men Annette Gaustad, som uttaler seg på vegne av ortoptist-kollega Maren Bischoff, øyelege Frode Gaustad og seg selv, mener det gjør at barn som trenger det, og som tidligere fikk støtte, nå ikke får det.

- Etter tre måneders erfaring vises mangler og feil i all sin tydelighet. Jeg ser daglig at pasienter blir skadelidende på grunn av dette. Ikke bare de som nå ikke dekkes av ordningen, men også mange av dem som kommer inn under ordningen får store problemer. Ut fra korrespondansen med Nav og politikerne har vi inntrykk av at de som bestemmer ikke vet helt hva de snakker om, hevder hun.

I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet i mai, ba de om en opprydning i regelverket. De fikk ikke svar fra departementet.

SLÅR ALARM: Annette Gaustad mener de nye retningslinjene er mye strengere enn det politikerne gir uttrykk for. Foto: Privat
SLÅR ALARM: Annette Gaustad mener de nye retningslinjene er mye strengere enn det politikerne gir uttrykk for. Foto: Privat Vis mer

Statssekretær Saida Begum (H) sier til Dagbladet at innstramningen var nødvendige.

- Ingen fyller kriteriene

I de nye retningslinjene, som trådte i kraft 1. mars 2020, har ordningen byttet navn fra «Briller til barn/ungdom under 18 år» til «Briller til behandling og/eller forebygging av amblyopi». Bare barn under 10 år kan nå søke på ordinært grunnlag. Eldre barn må søke på særskilt grunnlag og levere dokumentasjon fra en øyelege eller optiker på at de fortsatt har behov for briller til behandling eller forebygging.

Ifølge Gaustad er regelverket utformet slik at det i praksis knapt gjelder et eneste barn.

- Begrunnelsen for at søknader på ordinært grunnlag er forbeholdt barn under ti år er at behovet for briller til forebygging og behandling av amblyopi opphører før fylte 10 år for de fleste tilfellene?

- Det er riktig. Vi kan ikke behandle svaksynte noe særlig etter fylte 10-12 år. Men det er en selvsagt forutsetning at en fortsetter å bruke briller. Det er så selvsagt at jeg tror ikke det en gang finnes studier på hva som skjer hvis barna slutter å bruke briller, for det er ingen foreldre som vil utsette barna sine for noe slikt, sier Gautad.

- Kan ikke fungere

Hun påpeker at barnas behov for briller fortsatt kan være svært stort:

- I går hadde jeg tre pasienter over ti år, med brillestyrke over sju dioprtri. Med så høy grad av langsynthet vil de ikke fungere i hverdagen uten briller. Synet er vår viktigste sans. 90 prosent av alt hjernen mottar av signaler, skjer gjennom synet. At man ikke tar hensyn til dette og støtter briller som er et synshjelpemiddel, som før eller bedre, forstår vi ikke, sier Gaustad.

Blindeforbundet bekymret

- Vi er veldig bekymret for den situasjonen som er nå. Det er mye som er uklart, men vi ser at de det er strammet kraftig inn på ordningen. Fra i fjor til i år sparer de 160 millioner kroner. Da sier det seg selv at det er blitt et fryktelig trangt nåløye. Når man sparer så mye, er ikke dette en liten innstramning der man kniper inn på det kosmetiske, sier Karsten Aak, generalsekretær i Blindeforbundet.

Forrige uke møtte Blindeforbundetstatssekretær Saida Begum (H) i Arbeids- og sosialdepartementet for å ta bekymringen.

Blindeforbundets håp er nå at regjeringen i alle fall vil revurdere støtten for barn over ti år med brillestyrke over 6.

- Vi frykter at barn som trenger briller for å fungere i skole og lek, nå ikke vil få være med på disse tingene i like stor grad, fordi de ikke får støtte.

FORSVARER INNSTRAMNINGEN: Statssekretær Saida Begum (H) sier ordningen var blitt for dyr .
Foto: NTB scanpix
FORSVARER INNSTRAMNINGEN: Statssekretær Saida Begum (H) sier ordningen var blitt for dyr . Foto: NTB scanpix Vis mer

- Vi er opptatt av at det ikke skal være økonomien som avgjør om barn skal kunne følge med på skolen, og delta i lek og idrett. Derfor mener vi egentlig at alle barn med behov for det, bør få støtte til briller slik det er med tannlege, men når ordningen i stedet svekkes er det bekymringsfullt, sier Aak.

Foreldrene må legge ut

Gaustad mener den nye ordningen også fungerer dårligere for dem som faktisk har rett på støtte.

- Mens det tidligere var slik at optikeren sendte regningen rett til Nav, er det nå foreldrene som må legge ut. Briller er dyrt, de må gjerne ut med 4000-5000 kroner. Det er mange foreldre som ikke har dette. Har du dårlig økonomi og må velge mellom mat på bordet og briller er det ikke sikkert at du prioriterer briller, sier hun.

Gaustad sier enkeltfamilier rammes ekstra hardt fordi brytningsfeil går i arv og gjør at to tre barn kan ha behov for en dyr brille.

- Har du et aktivt barn, så trengs det stadig nye briller og det kan bli veldig dyrt. Et brillepar for 1000-2000 kroner som regjeringen forutsetter, er helt umulig. Du får ikke briller for dette, sier hun.

- Sterk økning

Statssekretær Begum sier begrunnelsen for det hun kaller en «tydeliggjøring av retningslinjene» var en sterk utgiftsøkning i ordningen de seinere åra.

- Vi fant ut at det ble gitt støtte til uforholdsmessig dyre briller, og at noen fikk støtte som de ikke skulle hatt, sier Begum i en e-post via kommunikasjonsavdelingen i departementet.

Her heter det at støtteordningen nå er gjort mer målrettet.

- Det er viktig for oss at barn og unge som på grunn av forebygging og behandling av skjeling har behov for briller skal få støtte til dette, men det er ikke rimelig at denne støtten skal gå til uforholdsmessig dyre briller der det ikke er nødvendig medisinsk. Foreldre flest må betale for egne barns briller, og ordningen er for dem som har et medisinsk behov. Derfor er retningslinjene tydeliggjort for å målrette ordningen mot dem som har behov for de, sier Begum.

Hun mener særtilfellene også ivaretas:

-De nye retningslinjene ivaretar også særskilte tilfeller der kostnadene for nødvendige og hensiktsmessige briller overstiger de faste satsene. En del barnefamilier med ekstra store utgifter vil også kunne være kvalifisert til å få støtte under den egne ordningen for svaksynte/blinde, som ikke berøres av omleggingen, skriver hun.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!