Leirskredet i Gjerdrum

- Har ikke gjort noe med varslene

Regjeringens ekspertutvalg har funnet årsaken til skredet på Gjerdrum. Tore Grønås er fornøyd med rapporten, som han mener bekrefter at sikringsarbeidet i kommunen har vært langt under pari.

«VAFFELRØRE»: Gjerdrum-innbygger Tore Grønås er fornøyd med Gjerdrum-utvalgets rapport, og forteller om de fortsatte utfordringene i rasområdet. Video: Lars Eivind Bones. Reporter: Øystein Andersen Vis mer
Publisert

GJERDRUM/OSLO (Dagbladet): Ni måneder etter leirskredet i Gjerdrums kommunesenter Ask, har det regjeringsoppnevnte Gjerdrum-utvalget lagt fram sin første delrapport.

I sin konklusjon peker utvalget på «kraftig» erosjon i Tistilbekken - rett i nærheten av skredområdet - som den utløsende årsaken til skredet. Rapporten viser også at stabiliteten i skråningen der skredet startet, var «svært dårlig».

Tore Grønås er blant dem som har ventet på utvalgets konklusjon. Tobarnsfaren og hans familie var fram til skredet bosatt i boligfeltet Ingelstun - bare noen steinkast fra rasgropa der ti mennesker mistet livet.

Han omtaler rapporten som «overraskende konkret».

TISTILSBEKKEN: Erosjon i bekken pekes på som den utløsende årsaken til leirskredet i Gjerdrum. Foto: NVE
TISTILSBEKKEN: Erosjon i bekken pekes på som den utløsende årsaken til leirskredet i Gjerdrum. Foto: NVE Vis mer

- Tør ikke bo her

Grønås og familien ble evakuert etter skredet. I februar fikk de og rundt 600 andre beboere grønt lys for å flytte tilbake til hjemmene sine, etter anbefaling fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I likhet med flere andre har Grønås ikke ønsket å flytte tilbake. I slutten av mai ble huset solgt - for en vesentlig lavere sum enn forventet. Familien leier nå en bolig et stykke unna skredområdet i Gjerdrum.

- Det er fordi jeg ikke tør å bo her med min familie, sier Grønås.

Sammen med flere tidligere naboer har han dannet ei gruppe for dem som er bekymret. Gruppa har vært skeptiske til forsikringene fra NVE, som har fått hjelp av eksperter fra NGI og Multiconsult.

- Jeg mener at mange har tatt veldig lett på dette, sier Grønås.

BEKYMRET: Tore Grønås stoler ikke på forsikringene om at området rundt Nystulia er trygt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BEKYMRET: Tore Grønås stoler ikke på forsikringene om at området rundt Nystulia er trygt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Han har lest seg grundig opp på saksdokumenter og kvikkleirerapporter fra utbyggingene på Ask, og påpeker at det i flere rapporter har vært diskutert hvorvidt forholdene burde vært undersøkt mer i forkant av utbyggingen.

- Jeg tenker at arbeidet som har vært gjort, er for dårlig. Man fanger opp for lite informasjon før man setter i gang utbygging av et slikt område, som tross alt lå i høyeste faregrad da de begynte, sier Grønås.

- De må være mye mer nøyaktige i et slikt arbeid, og de må skaffe seg mye mer informasjon.

Varslet om forholdene siden 2008

Erosjon i Tistilbekken har vært et tema i Gjerdrum helt tilbake til 2008. Dagbladet har tidligere skrevet om varsler fra Naturvernforbundet, grunneiere og den lokale golfklubben om overvanns- og erosjonsproblemene i det omkringliggende området.

Bildene som hydrolog Steinar Myrabø leverte til kommunen i juli 2008, viste erosjon og utgravning i og omkring bekken.

Bildene førte til at kommunen hyrte konsulentfirmaet Asplan Viak til å vurdere overvannsproblemene i området. Men utredningen, som kom i 2009, ser ut til å ha blitt lagt i en skuff. Utbyggerne i området sier at de ikke fikk noen informasjon om den.

HOVEDÅRSAKEN: Utvalgsleder Inge Ryan sier bekkeerosjon er hovedårsak til Gjerdrum-skredet i desember 2020. Video: Regjeringen Vis mer

- Hva tenker du om det som har blitt gjort med disse varslene?

- Jeg synes det har vært gjort veldig lite. Jeg mener det er dokumentert, gjennom alle disse varslene, at man faktisk ikke har gjort noe med varslene som har kommet, sier Grønås.

Gjerdrum-utvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, og i så fall hvem det var. De påpeker samtidig at det er et viktig spørsmål som må avklares.

«Det er utvalgets oppfatning at dersom Tistilbekken tidsnok hadde blitt erosjonssikret fra samløpet ned til golfdammen sørøst for Holmen, ville sannsynligvis ikke skredet ha gått», står det i rapporten.

- Kunne vært unngått

Utvalgsleder Inge Ryan i Gjerdrum-utvalget mener skredet kunne vært unngått med grundige forundersøkelser.

- Hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått, sa Ryan under onsdagens pressekonferanse.

Han presiserte at det måtte vært gjort grundige undersøkelser i forkant for å innføre de nødvendige sikringstiltakene.

Utvalgslederen har tidligere presisert at det er utenfor deres mandat å fordele skyld eller erstatningsansvar.

Konklusjonen innebærer likevel en tydelig implisitt kritikk, selv om den ikke har en klar adressat:

«Utvalget mener at kunnskapen om erosjon og fare for skred burde ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet, noe som ville redusert risikoen for et kvikkleireskred.»

Omfattende opprydning

Helt siden raset har det pågått et omfattende opprydningsarbeid i og rundt skredområdet.

For knappe tre uker siden ble sentrale fylkesvei 120 gjennom Ask gjenåpnet, etter å ha vært stengt siden katastrofen. Det er ifølge Romerikes Blad fjernet 25 000 kubikkmeter masse fra veien.

Kommunen jobber i tillegg med psykososial oppfølging av innbyggere. I mai bevilget regjeringen 15 millioner kroner til arbeidet - fordelt over en periode på tre år. Ifølge NRK ba de opprinnelig om 61,5 millioner kroner.

Mange har i likhet med Tore Grønås og familien ikke ønsket å flytte tilbake til boliger nær skredområdet. I slutten av juli godkjente staten at 100 husstander kunne få støtte til å bo andre steder fram til jul.

NVE skal i høst sjekke tilstanden langs kvikkleiresoner i Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker. Hovedmålet er å få et oppdatert bilde av faregrad og risiko og gamle kvikkleiresoner, sier prosjektleder Ingrid Havnen i NVE til NTB.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer