FIKK BLODKREFT: Solveig Garman-Vik (38) kommer til å då av blodkreftsykdommen hun fikk av kjemikaliene hun ble utsatt for på laboratoriet på Radiumhospitalet. Foto: Privat
FIKK BLODKREFT: Solveig Garman-Vik (38) kommer til å då av blodkreftsykdommen hun fikk av kjemikaliene hun ble utsatt for på laboratoriet på Radiumhospitalet. Foto: PrivatVis mer

- Har installert kjemikaliealarm

Sykehuset hevder de har ryddet opp i farlige arbeidsforhold etter at Solveig (38) ble kreftsyk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): Søndag skrev Dagbladet om laboratorietekniker Solveig Garman-Vik (38) som fikk blodkreft av de farlige kreftkjemikaliene hun arbeidet med under kreftforskning på Radiumhospitalet. Flere studier viser at kvinnelige laboratorieansatte har doblet risiko for kreft.

Kjemikaliealarm- Hvilke HMS-tiltak har blitt gjort ved instituttet etter at Solveig Garman-Vik ble syk?

- Dette er en svært trist sak, selvfølgelig mest for henne og hennes pårørende, men også for arbeidskollegene. Umiddelbart etter at det ble klart at sykdommen var yrkesrelatert, var det viktig for oss å sikre at ikke det samme skulle kunne skje med hennes arbeidskolleger. Derfor ble et betydelig arbeid satt i gang for å sikre gode rutiner og oppfølgingen av disse. Kjemikaliene er risikovurdert på nytt. Vi endret rutinene for håndtering av kjemikalier og vi gjorde ombygging blant annet knyttet til ventilasjon, der det også er installert en egen alarm på avtrekkene. Ansatte har vært løpende informert og vi har forbedret opplæringen. Dette har vi gjort i samarbeid med sykehusets verneombud og Arbeidsmiljøavdeling. Vi har også hatt dialog med Arbeidstilsynet, sier forskningsdirektør Erlend Smeland ved Oslo universitetssykehus.

- Ifølge Garman-Vik fikk teknikerne tidligere ingen opplæring i håndtering av preparatene, utenom det obligatoriske halvdagskurset i håndtering av cytostatika (cellegift). Hva slags opplæring får teknikere, forskere og andre som arbeider med potensielt helsefarlige stoffer i dag?

- I tillegg til de rutinene som alt var etablert den gangen, har vi gjennomgått og oppdatert disse på nytt. Vi har skjerpet krav til ledelsen ved de ulike seksjonene om generell opplæring for nyansatte og det har vært arrangert obligatoriske HMS-kurs for ledere og ansatte.

- Hvilke rutinter eksisterer det for håndtering og rapportering av uhell, lekkasjer og liknende på laboratiene? Finnes det i dag en oversikt over antall uhell/alvorighetsgrad?

- Meldingsrutinene har blitt innskjerpet og det har blitt tydeliggjort at avviksmeldinger skal sendes både til ansvarlig linjeleder, til verneombud og til Arbeidsmiljøavdelingen. Oversikt over avviksmeldinger samles på avdelingsnivå og gjennomgås, og Arbeidsmiljøavdelingen har en samlet oversikt. Med disse rutinene vil vi kunne fange opp eventuelle feil slik at vi kan sette inn tiltak tidlig — og dermed unngå at noe slikt som dessverre skjedde den gangen skal kunne skje igjen.


Benekter munnkurv


- Ut i fra det vi forstår er byggningsmassen der dyreavdelingen fremdeles holder til gammel og det har tidligere vært store problemer med ventilasjonsanlegget. Hvordan er situasjonen i dag?

- Det ble gjort en gjennomgang av ventilasjonen i bygget i 2007 da vi ble klar over at sykdommen kunne være yrkesrelatert. Mange avtrekksskap og -benker ble da stengt. I tillegg er lekkasjer av kjemikalier som medførte luktproblemer utbedret og rutiner for håndtering av den såkalte formalinslusen er innskjerpet. Dyreavdelingen vil om kort tid være på plass i nye og moderne lokaler i det nye forskningsbygget, sier Smeland.

Dagbladet har de siste dagene forsøkt å få flere nøkkelpersoner med kjennskap til Garman-Viks sak i tale, uten å lykkes. Sykehuset benekter å ha gitt de ansatte munnkurv.

- Dette er et bilde vi ikke kjenner oss igjen i og en slik begrensning har ikke vært uttalt eller ment fra ledelsens side. Derimot har det vært sagt at dette er en krevende sak og at undertegnede har ansvar for å uttale seg på institusjonens vegne, sier forskningsdirektøren.