- Har KrF og Venstre forstått hva de har signert på?

Asylbarnavtalen kan få dramatiske konsekvenser, advarer flyktningorganisasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Asylbarnkrisa truet med å velte hele det borgerlige samarbeidet før KrF og Venstre i går inngikk en asylbarnavtale med regjeringa. KrF og Venstre satte ned foten og krevde bedre forhold for asylbarna.

Men organisasjonen SEIF lurer på om de har forstått hva de har signert på.

- Når de begynner å endre i reglene for familiegjenforening, så kan det få tragiske konsekvenser for utrolig mange barn. De hjelper rundt 60 barn på bekostning av det som på lang sikt kan dreie seg om tusener, sier Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Endrer på familiegjenforeningen For å få sakene til rundt 60 asylbarn som ble sendt ut i fjor på nytt, måtte KrF og Venstre gå med på andre innstramminger i asylpolitikken. To av dem er kritiske, ifølge SEIF. Og de mener det verste er familiegjenforeningen.

Flyktningers frist for å søke familiegjenforening med barn eller ektefelle, etter du har fått oppholdstillatelse, er i dag ett år.

- I avtalen har de redusert denne tiden til seks måneder. Og dette vil utvilsomt ramme mange flere barn enn det hjelper. Kort fortalt så finnes det mange gode grunner til at det tar tid å levere en søknad. Og denne endringen vil ramme mange barn som sitter i flyktningleirer i forferdelige forhold rundt omkring, sier Schjerven Hansen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et eksempel: Han forklarer slik, med et eksempel: En syrisk mann kommer til Norge og får opphold. Fra den dagen han får opphold, har nå kone og barn seks måneder på å søke familiegjenforening. For å gjøre det ,må de møte opp fysisk på en norsk ambassade eller i Norge.

- Men i mange land er det ikke norsk ambassade, som i Syria. Hvis de skal søke på ambassaden i Tyrkia innen seks måneder, så er det nå mer enn seks måneders ventetid for å få en time på ambassaden. Du fyller ut et skjema på nett for å få en time, men det er den datoen du faktisk møter opp, som teller.

- Mange sliter med å rekker det nå, med ett år som frist, sier Schjerven Hansen til Dagbladet.

Ergo mener han at det kan blir travelt. SEIF sier at allerede med ettårskravet, så er det mange familier som ikke rekker det. For eksempel fordi de må flykte fra Eritrea til Sudan, for å registrere seg ved den norske ambassaden der. Asyladvokat Arild Humlen påpeker at ofte, hvis søkerne av kapasitetsgrupper - som i Tyrkia - ikke får time innen fristen, så vil UDI gå etter den datoen du registrerte deg på nett.

- Men kan ikke den som har fått opphold i Norge varsle at de er på vei?

- Det blir ikke opprettet en søknad av den grunn. Du må møte opp på ambassaden, og det har du nå seks måneder til. Det finnes unntak for fristen, om søknaden leveres for sent på grunn av «forhold utenfor søkers kontroll», men UDI og UNE virker å mene at flyktninger i utlandet har kontroll over praktiske hindringer som at ambassaden ligger i et annet land og har lang ventetid for time, , sier Schjerven Hansen til Dagbladet.

-  Det er også unntak for barn under 15 år uten omsorgsperson, men her brukes definisjonen av en omsorgsperson veldig bredt, legger han til.

Dagbladet har kontaktet UDI og fått bekreftet at det er familiemedlemmene i utlandet som må registrere søknaden innen seks måneder, ikke den som har fått opphold i Norge.

- GJØR DET VERRE FOR BARN:  Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) sier asylbarnavtalen KrF og Venstre har inngått med regjeringa, gjør situasjonen vanskeligere for mange flere barn enn den hjelper. Foto: Privat
- GJØR DET VERRE FOR BARN: Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) sier asylbarnavtalen KrF og Venstre har inngått med regjeringa, gjør situasjonen vanskeligere for mange flere barn enn den hjelper. Foto: Privat Vis mer

- Resultatet er for mange er at søknaden, etter å ha ventet time på time på for eksempel en ambassade, registreres for seint og det gis avslag. Og da må barn og kvinner fortsette sin kummerlige og ofte farefylte tilværelse som flyktninger i tredjeland, sier Schjerven Hansen til Dagbladet.

Kan revurdere beskyttelsesbehovet SEIF mottar årlig rundt 5000 henvendelser om familiegjenforening.

- Vi er nok dem som jobber mest med familiegjenforening, bortsett fra utlendingsmyndighetene selv. At de har redusert fristen til et halvt år med et pennestrøk, vil ramme mange barn, sier Schjerven Hansen.

Det andre organisasjonen reagerer på, er dette:

Utlendingsdirektoratet får midler for vurdering av beskyttelsesbehovet i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet.

Altså kan folk som har fått innvilget asyl, likevel sendes ut dersom forholdene i hjemlandet endrer seg. Fem år er det nye kravet til botid før det gis permanent oppholdstillatelse i Norge, som regjeringen har sendt ut på høring. Hvis situasjonen endres i hjemlandet i løpet av disse fem åra, kan de altså sendes tilbake.

- Det vil si at alle som har fått asyl blir gående fem år i uvisshet. Hva gjør det med integreringen? Hvis de skal praktisere denne regelen, så vil det være en dramatisk endring i innvandringspolitikken.

- Jeg trodde og håpet at Venstre og KrF ønsket å gjøre innvandringspolitikken mer human. Men denne avtalen gjør egentlig ting verre. Dette kan få store og triste konsekvenser, sier Schjerven Hansen til Dagbladet.

Asyladvokat Arild Humlen er ikke derimot ikke bekymret over endringen om beskyttelsesbehov. Han tror ikke den vil få særlig stor betydning.

- Har du asyl så er det strenge regler i flyktningkonvensjonen for å trekke det tilbake. I de 30 årene jeg har jobbet så kan jeg ikke se for meg situasjoner hvor det har vært aktuelt. Hvor det har vært sånne endringer i situasjonen i hjemlandet. Kanskje etter enden av apartheid-regimet i Sør-Afrika, sier han til Dagbladet.

Fornøyd med avtale Krf-leder Knut Arild Hareide var i går glad for at de har fått en løsning.

- Det er deler av avtalen som vi er veldig glad for. Og det er noe vi aksepterer ut fra en helhet, sa Hareide under gårsdagens pressekonferanse.

NTB kan i dag melde om jubel blant Frp-ere:

- Mot å vurdere sakene til et ubetydelig antall asylsøkere på nytt, har vi fått gjennomslag for betydelige innstramminger, sier Frp's innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari.

-Avtalen regjeringen har fått med Venstre og KrF er utvilsomt en seier for FrP og vil gi en enda strengere asylpolitikk, skriver partileder Siv Jensen på sin Facebook-side i dag.

Les mer om asylbarnavtalen:

Vil slå hardere ned på flyktningers hjemreiser

Dette sier partilederne om avtalen. 

Shaimaa (11) kan få behandlet saken på nytt. Farida (9) har vært fire måneder for kort i Norge.