TØFF BUDSJETTKAMP: I dag møter statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen resten av regjeringskollegiet til budsjettkonferanse. Nå er tiden for store uttak far Oljefondet over, påpeker økonomene. Derfor blir det tøffe prioriteringer, og flere statsråder må gå skuffet hjem med lite penger til sine saksområder. Bildet er tatt før budsjettkonferansen for ett år siden. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
TØFF BUDSJETTKAMP: I dag møter statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen resten av regjeringskollegiet til budsjettkonferanse. Nå er tiden for store uttak far Oljefondet over, påpeker økonomene. Derfor blir det tøffe prioriteringer, og flere statsråder må gå skuffet hjem med lite penger til sine saksområder. Bildet er tatt før budsjettkonferansen for ett år siden. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Statsbudsjettet

- Har krympet handlingsrommet - Ikke rom for nye reformer

I dag møtes regjeringen for å bli enige om neste års statsbudsjett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det kan bli kamp på kniven, for handlingsrommet i norsk økonomi er kraftig krympet. Tida for tapping av oljefondet er over, slår økonomene fast. Neste år har regjeringen maksimalt 8 milliarder oljekroner å smøre budsjettet med.

Nasjonal Transportplan og Langtidsplanen for Forsvaret legger beslag på flere milliarder av budsjettet. I tillegg skal regjeringen finne rom for satsing på skole og kompetansereform, mer til sikkerhet og beredskap, til eldre og helse og løfter om ytterligere skattekutt.

Nesten oppbrukt

- Tallene regjeringen har lagt fram i revidert budsjett, forteller noe om handlingsrommet framover.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- De siste fire årene har regjeringen faset inn 20 milliarder ferske oljekroner i året. I vinter justerte regjeringen forventet avkastning på oljefondet ned fra 4 til 3 prosent. Om de skal holde seg innenfor 3 prosent oljepengebruk, vil det ligge 8 nye milliarder de kan bruke i 2018-budsjettet. Deretter vil det ligge på to-tre milliarder i gjennomsnitt per år, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til Dagbladet.

- Dette innebærer at handlingsrommet framover er et helt annet enn det har vært hittil, og vesentlig trangere allerede fra neste, ikke minst på bakgrunn av ambisjonene regjeringen har når det gjelder satsing på samferdsel, forsvar og fortsatte skattelettelser. Det er åpenbart mindre rom til store, nye reformer, sier Dørum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Må prioritere og effektivisere

Også SSB-forsker Ådne Cappelen slår også fast at økningen i handlingsrommet er kraftig redusert, basert på regjeringens eget reviderte nasjonalbudsjett for 2017.

SSB-forsker Ådne Cappelen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SSB-forsker Ådne Cappelen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

- Regjeringen har justert handlingsregelen fra 4 til 3 prosent. I inneværende år bruker de 2, 9 prosent. Gitt at de legger seg på samme nivå videre, vil de kunne ta ut tre milliarder per år de neste to -tre årene. Dersom de går opp til 3 prosent, vil de kunne bruke 8 milliarder oljekroner neste år, sier Cappelen.

Han legger til at det alltid vil være usikkerhet knyttet til størrelsen på oljefondet.

- Betyr det at regjeringen må kutte?

- Det blir nødvendig å prioritere og effektivisere bruken av offentlige ressurser. Over tid har offentlige utgifter økt i takt med økonomien for øvrig. Hvis økonomien fortsetter å vokse, kan smartere bruk av offentlige ressurser bidra til å holde offentlig kostnadsvekst tilbake, sier Øystein Dørum.

BUDSJETTVINNER: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) blir budsjettvinner dersom Langtidsplanen for Forsvaret skal finansieres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BUDSJETTVINNER: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) blir budsjettvinner dersom Langtidsplanen for Forsvaret skal finansieres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Vil spises opp

I Dagens Næringsliv mandag sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) at skatteinngangen blir 4 milliarder kroner høyere enn regjeringen anslo i revidert nasjonalbudsjett og i kommuneproposisjonen. Ifølge DN styrker dette Frp og Høyre i troen på at det er rom for ytterligere skattelettelser framover, og ikke nødvendig å øke skattene for å finansiere velferden.

- Økt skatteinngang følger av en viss oppgang i økonomien. Men fremover vil den trolig i stor grad spises opp av veksten i underliggende utgifter til trygder, pensjoner og tjenester som følge av at befolkningen fortsetter å vokse. Så mesteparten av handlingsrommet som følge av økt skatteinngang, vil spises opp, sier Dørum.

- Når økonomien går bedre, tar skatteinngangen seg opp. Men det er neppe en dynamisk effekt, men i hovedsak en konjunkturell effekt som Finansdepartementet vil rense bort når man beregner handlingsrommet, sier Ådne Cappelen.

BUDSJETTVINNER: Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp) blir budsjettvinner dersom Nasjonal Transportplan skal gjennomføres. Foto Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BUDSJETTVINNER: Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp) blir budsjettvinner dersom Nasjonal Transportplan skal gjennomføres. Foto Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Slutt på krisepakkene?

- Er det grunnlag for å trekke tilbake virkemidlene i krisepakkene som kom som følge av oljekrisa på Sør- og Vestlandet?

- Nå når vi er på vei tilbake til en normaltilstand, er det riktig å ta bort stimulansene. Sett opp mot samlet verdiskaping er offentlige investeringer rekordhøye. Nå er det mindre behov for å tråkke på gassen her, sier Dørum.

- Nå går økonomien litt bedre. Den allmenne oppfatningen nå er at det har vært gitt mange finanspolitiske impulser, og at man nå bør innrette politikken mer nøytralt, herunder avvikle krisetiltak, sier Cappelen.

LO-økonom Roger Bjørnstad sier at med alle løftene regjeringen har kommet med, er det økonomiske handlingsrommet brukt opp.

- Få folk i jobb

- Vi mener statsbudsjettet skal brukes aktivt i styringen av norsk økonomi, sikre bærekraft og handlingsrom for framtida.

Hovedutfordringen er å folk i jobb. Det er for få jobber nå, og mange har ikke den utdanningen og kompetansen de trenger, sier Bjørnstad til Dagbladet.

LO-økonom Roger Bjørnsdad. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
LO-økonom Roger Bjørnsdad. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Han mener stimulansene inn i økonomien må opprettholdes.

- Men vi må bruke pengene smartere enn det som har vært gjort de senere årene. Hovedproblemet for denne regjeringen er at pengene er bundet opp i skattelette. Men skattekuttene virker ikke på sysselsettingen i nevneverdig grad.

Når man tapper oljefondet i tillegg til gi skattelettelser, har man stilt seg i en situasjon at oljepengebruken må opp hvis man skal kunne finansiere nasjonal transportplan, økt satsing på forsvar og kompetansereform. Regnestykket går ikke opp, sier Bjørnstad.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen peker på at regjeringen har gitt seg selv mindre handlingsrom ved å senke handlingsregelen.

Han mener at norsk økonomi nå er på bedringens vei.

- Urovekkende

- Men dette skyldes i stor grad at husholdningene låner som aldri før. Vår vekst baseres på at folk låner cirka 200 milliarder kroner mer, år om annet.

- Er det bekymringsfullt?

- Ja, det er spesielt urovekkende fordi folks inntekter utvikler seg svakt, mange ser ut til å erstatte inntekt med gjeld for å holde det gående. Hvis boligmarkedet faller i store deler av landet, vil mange havne i luksusfellen, sier Andreassen.

- Hva bør regjeringen gjøre?

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Det politikerne i alle partier burde gjøre, er å sette i gang tiltak som får flere i jobb, også mennesker på trygd. Vi må senke arbeidsgiveravgiften og ikke tulle bort lettelser på andre ting.

- Lite effektivt

Andreassen mener regjeringens skattepolitikk så langt har vært lite effektiv, og mener regjeringen burde prioritert arbeidsgiveravgiften.

- Vi har kuttet skatter til liten glede for økonomien. Hovedsaken for regjeringen må bli å øke satsingen på vår humane kapital. Vi har titusenvis av unge voksne som ikke kan lese og skrive. Det trengs et nasjonalt tiltak for å hjelpe funksjonelle analfabeter ut i arbeid. Alt for mange som burde vært i arbeid, går på uføretrygd. Vi må også være så ærlige at vi erkjenner at mange misbruker sykelønnsordningen, sier Andreassen.