Har løst blodkreft-gåten

LONDON (Dagbladet): Ti dødssyke pasienter blir snart tatt under ny leukemi-behandling ved Hammersmith-sykehuset i London. - Vi håper at det i løpet av to år vil bli en utbredt metode, sier professor John Goldman til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Metoden er utarbeidet av Hammersmith Hospital og Imperial College School of Medicine etter at doktoren Hans Strauss fant at genet WT-1 er felles for alle som har blodkreft.

Helt siden begynnelsen av 1990-åra har Hammersmith Hospital brukt T-celler i kampen mot leukemi (blodkreft).

- Det nye er at vi har identifisert målet, nemlig det genet som er felles i kreftcellene. Vi kan rette T-cellene inn mot denne bestemte fienden. Vi behøver ikke å bruke pasientens egne T-celler, vi kan ta T-celler fra blodgivere og bearbeide dem slik at de går løs på kreftcellene, forklarer professor Goldman.

To år

Planen er at ti alvorlig syke pasienter ved Hammersmith vil få behandlingen fra februar i år. Da vil man se om det er noen bivirkninger forbundet med cellebehandlingen. Disse forsøkene vil vare i seks måneder, og hvis de er vellykket vil forsøkene bli utvidet. Professor Goldman, som leder forsøkene sa til Dagbladet i oktober 1990 at han ikke ville være forbauset om «90 prosent av all leukemi kan kureres i 2010 - altså om 20 år».

Nå ligger han og forskningsteamet ved Hammersmith langt foran skjema. Goldman er en av verdens fremste eksperter på blodkreft og spesialist på kronisk leukemi, men han understreker at denne metoden også skal kunne brukes ved andre former for leukemi.

Først i verden

Lederen for de medisinske forsøkene ved Hammersmith, lord Winston, som også er ekspert på prøverørsbarn, uttaler:

- Så vidt jeg vet er dette første gang noen har identifisert målet, et felles gen for leukemi. Noe som igjen gjør at T-cellene kan rette skytset mot de cellene som skaper leukemi.

På lengre sikt håper lord Winston at metoden kan brukes overfor andre kreftformer. Fordelen er at man kan unngå bruk av giftstoffer og stråling.

Da T-cellebehandlingen ble innført i begynnelsen av 1990-åra, ble den avvist av blant andre norske eksperter som «eksperimentell».

Hammersmith har i en årrekke vært internasjonalt kjent og pasienter fra hele verden har kommet til professor Goldman og blitt hjulpet.

Professoren sier at T-cellebehandlingen ikke alltid var vellykket fordi man ikke kunne rette angrepet direkte mot kreftcellene.

Dette skriver britisk og irsk presse om gjennombruddet:

Irish Times The Guardian Daily Telegraph The Times BBC The Scotsman

Medisinske kilder:

Hjemmesida til Imperial College Hjemmesida til Hammersmith Hospital:

GJENNOMBRUDD: Professor John Goldman karakteriserer dette som et gjennombrudd i kampen mot blodkreft. Nå starter forsøkene med de første pasientene. Foto: KEITH HAMMETT