FINNER SVAR: En fram til nå ukjent «undervannshule» viser hvor haiene oppholder seg. Video: CNN Vis mer Vis mer

Hvithai samler seg i undervannshule

Har oppdaget hemmelig «undervannshule» full av hvithai

Forskere har klødd seg i hodet når hvithaien forsvinner i desember. Nå vet de hvor de blir av.

Lenge har det vært et mysterium for forskere og marinbiologer hvorfor hvithaien forsvinner fra kysten langs California og Mexico rett etter nyttår.

Hver januar forsvinner nemlig hvithaien, og svømmer ut mot et område i Stillehavet forskerne trodde var som et øde «ørkenlandskap» under vann. Der blir de helt fram til august, da de igjen setter snuta tilbake mot Californias kyst.

Nå viser det seg at dette området i Stillehavet slettes ikke er noe øde landskap, mens en slags stor hule under vann, som yrer av fisk og dyreliv.

Fulgte etter haiene

En båt full av forskere og marinbiologer fra fem vitenskapelig institusjoner satte kurs mot et tilsynelatende øde sted midt mellom kysten av California og Hawaii tidlig på våren 2018 for å lære mer om hva som driver utallige hvithai til å oppsøke stedet hvert eneste år, melder San Francisco Chronicle.

Svaret har gjort at forskere nå har døpt stedet «The White Shark Café».

Etter en måneds ferd gjennom det åpne hav kommer nemlig hvithaiene fram til et område forskerne kaller en «undervannshule», altså et område som ligger midt mellom lys og stummende mørke. Dette vannområdet er stappfullt av små lys-sensitive fisk og små blekkspruter som hvithaien kan spise.

Det kan altså se ut til at hvithaien gir opp en diett basert på sjøelefanter langs California-kysten, og heller drar ut på det åpne hav for å jakte blekksprut og småfisk. Likevel er det foreløpig ingen som er helt sikre på hva de spiser.

- At forskere nå ser ut til å løse noen av hvithaiens hemmeligheter er utrolig viktig med tanke på å kunne ta bedre vare på hvithaien, som er en utrydningstruet art. Å få kunnskap om viktige områder der haiene finner mye av maten sin ute i havet, gjør at vi kan beskytte disse mot overfiske, og dermed gi håp til en mer intakt natur for hvithaien, sier marinbiolog hos WWF, Fredrik Myhre, til Dagbladet.

Verdifull informasjon

I løpet av perioden ute ved «hai-kaféen» dykker haiene ned til 900 meters dyp. Så dypt har man ikke sett hvithaien dykke tidligere, men her ute gjør den det jevnlig.

Hvithaien skal nemlig ikke klare å fordøye mat i så kalde temperaturer som det er der nede. Haiene finner derfor små varme strømmer som går ned mot dypet, og følger disse nedover for å fange byttedyr.

Denne midt-delen av havet er foreløpig en del av havet vi vet lite om, men som likevel kan vise seg å være veldig viktig for økosystemet i havet.

- Denne historien om hvithaien viser oss det at dette området er svært viktig for hvithaien og andre arter, på måter vi ikke noen anelse om. Dette forteller en viktig historie, sier Salvador Jorgensen, en av lederne av ekspedisjonen, til San Francisco Chronicle.

Fredrik Myhre understreker også at menneskene nå må sørge for å minimere skadene i dette området.

- Uansett hva hvithaien jakter, så er det viktig at slike områder som dette ikke blir utsatt for et intenst fiske. Det vil ødelegge matforholdene, både for hvithaien og alle de andre artene som lever av de smådyrene som finnes i disse dypere havområdene, sier han til Dagbladet.

Må ikke glemme Norge

Overfiske er ikke en problemstilling som utelukkende gjelder dette området ute i Stillehavet. Man kan også dra paralleller til havområder her i Norge, og den diskusjonen som foregår mellom fiskeriorganisasjoner og myndighetene her hjemme.

Artikkelen fortsetter under videoen.

HVITHAI: En gruppe dykkere skulle til å hoppe i vannet da en oppdaget en uhyggelig gjest på i vannet. Rett under båten svømte en hvithai rundt. Det ble ikke noe dykk, men de fikk fanget helt unike bilder av havets farligste rovdyr. Video: Marek Belini via Storyful Vis mer

Nå er det diskusjonen om man skal åpne opp for fiske på flere av de såkalte mesopelagiske fiskeartene som står i fokus. Dette vil for eksempel gjelde fiskearter som laksesild og lysprikkfisk, som lever i dypere havmasser om dagen, men kommer opp for å spise nærmere havoverflaten om natten.

- Å få på plass kunnskap om disse fiskeartene og deres rolle i naturen er helt avgjørende før man eventuelt snakker om å åpne opp for fiskere. Overfisker man arter så langt nede i næringskjeden, kan følgene bli store og katastrofale for mange andre dyr i havet, sier Myhre til Dagbladet.

Norske hvaler bedriver også lignende vandringer som hvithaien her har gjennomført. Den norske Knølhvalen her hjemme i Barentshavet kan for eksempel reise helt ned til grunne havområder nord i Karibia for å føde unger.