Har oppdaget verdens største

­­Forskere mener de har oppdaget det som må være jordas største plante i Australia.

SPIRER OG GROR: Hvert eneste gresstrå tilhører den samme planten. Foto: Rachel Austin, University of Western Austrailia.
SPIRER OG GROR: Hvert eneste gresstrå tilhører den samme planten. Foto: Rachel Austin, University of Western Austrailia. Vis mer
Publisert

Forskere fra University of Western Australia (UWA) og Flinders University studerte mangfoldet av sjøgress i en beskyttet del av Shark Bay da de oppdaget den enorme sjøgressenga.

Vitenskapsnettstedet Live Science mener enga dekker et område på 200 kvadratkilometer, som tilsvarer 20 000 fotballbaner.

Sjøgresset er av arten posidonia australis (P. australis), også kjent som «fibre-ball weed», eller «ribbon weed», i Australia.

- Det startet med én plante som har fått lov til å vokse uforstyrret, forteller seniorforsker og evolusjonsbiolog ved UWA Elizabeth Sinclair til Live Science.

Ifølge undersøkelser har planten fått lov til å formere seg i omtrent 4500 år.

- Hvis den forblir uforstyrret, kan den gigantiske enga fortsette å utvide seg til det uendelige, noe som gjør den teknisk sett udødelig, legger Sinclair til.

Flere deler

Ser man havbunnen ovenfra, er sjøgressenga delt i inn i flere separate enger.

- Sjøgressplanter kan splitte seg hvis de blir skadet eller det oppstår en forstyrrelse, men selv om de splittes er de fortsatt genetisk identiske, sier Sinclair.

Det er mulig at P. australis-engene en gang var fullstendig forbundet.

Ifølge forskerne kan årsaker for splittelsene være beitende marinedyr eller ekstreme hetebølger.

Utviklingen

Forskerne mener at årsaken for at P. australis har overlevd i flere årtusener er fordi den har utviklet seg til en polyploide.

Dette betyr at den har flere enn to sett med kromosomer i cellekjernen.

Ifølge Store norske leksikon er polyploide former vanlig i planteverdenen, og noen av våre viktigste jordbruksplanter er av den arten. Eksempler på dette er hvete, havre, bomull, poteter, bananer, kaffe, peanøtter og epler.

Studiene antyder at hvis P. australis ble polypolide før en stor miljøforandring ga det planten en fordel til andre planter som ikke utviklet seg i samme retning.

Basert på størrelsen og alderen til engene, mistenker forskerne at den vokser mellom 15 til 30 centimeter i året. Sammenliknet med veksten til andre sjøgressenger, er hastigheten ekstrem høy.

Dominerer økosystemet

I dag opplever Shark Bay fortsatt ekstreme forhold og temperaturen kan i løpet av året variere mellom 17 og 30 grader. I tillegg til dette er vannet veldig salt.

Det grunne vannet i bukta blir stadig utsatt for kraftigere hetebølger grunnet klimaendringer, og er mer utsatt for skade fra sykloner.

Miljøet er likevel mer stabilt enn da P. australis dukket opp og takket være dens motstandskraft mot miljøendringer har den sannsynligvis fortsatt å trives i området.

Analyser viser at P. australis kloner seg selv gjennom et underjordisk nettverk av røtter.

Denne prosessen kalles «horisontal rhizome extension», der en plante skaper en genetisk identisk avlegger via en underjordisk stilk, som deretter utvikler sine egen stilk og røtter.

- Andre lokale sjøgressarter som reprodusere seg seksuelt kan være mindre motstandsdyktige. Det krever mye energi og mye tilgjengelig plass. Uten å måtte konkurrere om plass eller avlede energi til reproduksjon, har P. australis vært fri til å klone seg selv i et jevnt tempo og dominere det lokale økosystemet, sier Sinclair.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer