- Har psykopatiske trekk, føler ikke anger, lever fra dag til dag

Slik er den fødte gjengkriminelle.

SJELDENT INNBLIKK: Dagbladets lesere fikk i dag et sjeldent innblikk i et gjengkriminelt miljø, gjennom et intervju med en tungt belastet kriminell som ble politiinformant. Illustrasjonsfoto:  Øistein Norum Monsen/Dagbladet
SJELDENT INNBLIKK: Dagbladets lesere fikk i dag et sjeldent innblikk i et gjengkriminelt miljø, gjennom et intervju med en tungt belastet kriminell som ble politiinformant. Illustrasjonsfoto: Øistein Norum Monsen/DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette er oftest folk som har kriminalitet som levebrød, sier forsker og rettspsykolog Pål Grøndahl.

Han snakker om de gjengkriminelle.

Dagbladets lesere i dag fikk et sjeldent innblikk i dette miljøet (Dagbladet +, krever innlogging), gjennom en tungt belastet kriminell som fortalte om dobbeltlivet etter at han ble vervet som politiinformant.

Virker tiltrekkende - Mens andre blir rørleggere eller tollfunksjonærer, har de gjengkriminelle valgt å hengi seg til et miljø der de får aksept for asosiale handlinger, sier Pål Grøndahl.

Bakgrunnen kan være en vanskelig barndom, ofte i kombinasjon med et miljø som gir aksept for og virker tiltrekkende for spesielle typer.

Her er de som greier seg best i et slikt nådeløst miljø:

- De med enkelte psykopatiske trekk, det vil si folk som har mangel på anger og skyldfølelse, og lite empati, som lever fra dag til dag, som har lett for å fordele skyld på andre, og som ikke lar seg korrigere av sanksjonene samfunnet setter, oppsummerer Grøndahl.

- Hvor mange av de gjengkriminelle tror du er slik som det?

- Jeg kan ikke si noe om det, sier Grøndahl.

Angst
Han forklarer at han i så fall måtte ha skaffet seg innpass i et slikt miljø, noe som ikke er lett, heller ikke for forskere og rettspsykologer.

Den ene gangen Grøndahl selv hadde tett kontakt med en gjengkriminell, var da en mann som i 25-30 år hadde vært ut og inn av fengsel til slutt ikke orket mer.

- Han dryppet av angst, og orket ikke en ny runde med soning. Så han ba om en soningsutsettelse, forteller Grøndahl.

Han innstilte på å gi mannen en fire måneders soningsutsettelse, så han kunne komme litt til hektene.
Hvordan det til slutt gikk med mannen, vet ikke Grøndahl.

- Tyster
I Dagbladets intervju med en gjengkriminell går det klart fram hvor vanskelig det er å bryte med et gjengkriminelt miljø.

- Miljøet rundt dem forsterker den måten de er på, og de handlingene som imponerer flokken. Prøver man å bryte ut, blir man fort sett på som en forræder eller mulig tyster, sier Pål Grøndahl.

Han tror det beste samfunnet kan gjøre er å gripe inn tidlig, før folk har «festnet» i et slikt miljø.
Da er helsesøstre i skolen, et tilstedeværende politi, lærere som tar den gode, nødvendige samtalen, og tydelige voksne en viktig del av resepten.

- Alltid gangster For gjengkriminelle over 40 er det verre.

- Når du har valgt den type jobb, er det ikke lett å bryte ut - men ikke umulig. Det kommer an på motivasjonen, sier Pål Grøndahl.

Den yrkeskriminelle i Dagbladets intervju ser litt svartere på det.
- Det er kanskje sånn: En gang gangster, alltid gangster, sier han til Dagbladet.

ASOSIALE: - Mens andre blir rørleggere eller tollfunksjonærer, har de gjengkriminelle valgt å hengi seg til et miljø der de får aksept for asosiale handlinger, sier rettspsykolog Pål Grøndahl.

Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
ASOSIALE: - Mens andre blir rørleggere eller tollfunksjonærer, har de gjengkriminelle valgt å hengi seg til et miljø der de får aksept for asosiale handlinger, sier rettspsykolog Pål Grøndahl. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer