Krigen i Ukraina:

Har registrert 220 krigsforbrytelser

Kripos har endret måten de jobber på for å registrere personer som har vært vitne til eller selv har vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina. Nå har de også startet med å gjennomføre avhør.

REGISTRERER KRIGSFORBRYTELSER: Den 18. mars etablerte Kripos en politipost på mottaket i Råde som arbeidet med å identifisere personer som har vært vitne til eller selv vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina. Foto: Jil Yngland / NTB
REGISTRERER KRIGSFORBRYTELSER: Den 18. mars etablerte Kripos en politipost på mottaket i Råde som arbeidet med å identifisere personer som har vært vitne til eller selv vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Publisert

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 20 036 søknader, melder NTB fredag.

Blant disse har Kripos nå registrert 220 personer som har vært vitne til eller selv har vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina.

Det er en økning på 70 siden slutten av mai, da Dagbladet sist omtalte saken.

Monica Rygh, som er politifaglig etterforskningsleder i Ukraina-etterforskningen, forteller at Kripos siden da har styrket arbeidet med å nå ut til potensielle vitner til krigsforbrytelser.

- Vi har videreutviklet systemet og involvert flere instanser. Politiets utlendingsenhet (PU) er koblet sterkere på, statsforvalterne er kontaktet og har gitt ut informasjon ut i kommunene, og kontaktnettet vårt til ukrainske organisasjoner har blitt større, sier Rygh.

- Ikke eksplosivt mange

I tillegg har Kripos laget et nytt flygeblad, som de ber alle de har kontakt med om å dele ut til flyktningene.

Da Dagbladet omtalte saken i mai, erkjente Rygh at det daværende systemet for registrering av mulige krigsforbrytelser, ikke fungerte optimalt.

- Vi har ikke fått inn eksplosivt mange flere siden sist, sier hun nå.

- En økning på 70 - er det som forventet?

- Tallet er fremdeles litt lavt, men det er omtrent bare tre uker siden vi gikk ut med nytt materiale, det er ferietid og ankomsttallene er lavere, så vi tror det kan skyldes en kombinasjon, svarer Rygh.

KREVENDE: Arbeidet med å etterforske krigsforbrytelser er både ressurskrevende og tidkrevende, ifølge Monica Rygh, som er politifaglig etterforskningsleder i Ukraina-etterforskningen. Foto: Privat
KREVENDE: Arbeidet med å etterforske krigsforbrytelser er både ressurskrevende og tidkrevende, ifølge Monica Rygh, som er politifaglig etterforskningsleder i Ukraina-etterforskningen. Foto: Privat Vis mer

Fysisk tilstedeværelse

18. mars etablerte Kripos en politipost ved Nasjonalt Ankomstsenter på Råde i Østfold, og politiposten var bemannet fram til 6. april, med to etterforskere fra Kripos, samt en tolk.

Fra 6. april valgte Kripos å avslutte politiposten, og gikk over til å samle inn forklaringene elektronisk. De opplevde da en nedgang i antallet registrerte krigsforbrytelser.

Rygh forteller Dagbladet at PU og politidistriktene nå tar kontakt med flyktningene.

- De gjør mye av den jobben vi gjorde i starten, da vi var fysisk til stede ved ankomstsenteret på Råde, og oppfølgingen i registreringsprosessen er mye tettere, sier Rygh.

- Politidistriktene og PUs primæroppgave er å registrere søknaden om opphold i Norge, men siden vi har bedt dem om bistand, har de tatt større ansvar for å informere vitnene om at det også er viktig å fortelle om eventuelle krigsforbrytelser. Vi opplever nå at det er større kapasitet til å følge opp de det måtte gjelde med både spørsmål eller hjelp, utdyper hun.

BUTSJA: New York Times har fått tilgang på videoer som skal være bevis på henrettelser og krigsforbrytelser utført av russiske styrker i forstaden Butsja. Video: New York Times. Vis mer

Krevende

- Opplever dere at flyktningene nå er klar over at de kan registrere eventuelle krigsforbrytelser her i Norge?

- Ja. Det gjelder sikkert ikke alle, men i teorien skal alle som kommer nå både få spørsmål om dette, samt informasjon og hjelp til å registrere, svarer Rygh.

- Hva slags krigsforbrytelser forteller flyktningene om?

- Mange oppgir at de har opplevd at sivile bygninger og sivile er blitt angrepet, svarer etterforskningslederen.

Arbeidet med å etterforske krigsforbrytelser er krevende, ifølge Rygh. For å innhente tilstrekkelig informasjon - og ikke minst for å kunne straffeforfølge noen for krigsforbrytelser - er dette saker man må jobbe lenge med, sier hun.

Avhør

Nylig har Kripos startet med å gjennomføre avhør av de personene som de har innhentet de innledende opplysningene fra.

- Dette er fokuset framover, og vi vil fortsette med avhør utover sommeren og høsten, sier Rygh.

Arbeidet er tidkrevende. Ett enkelt avhør kan ta alt fra et par timer til én dag, anslår hun.

- Det er komplette og grundige avhør, utdyper etterforskningslederen, som mener det er nødvendig å sette av både tid og ressurser til dette.

- Det er viktig å innhente informasjon fra de som er her i Norge, som vi kan dele med andre som etterforsker konkrete forhold, eller som vi vil etterforske selv, sier hun, og legger til:

- Vi har en god plan for videre etterforskning, og vil fortsette med de aktivitetene vi har igangsatt. Dette inkluderer innhenting av bilder, video og annen dokumentasjon som vitnene har på mulige krigsforbrytelser, samt fortsette det internasjonale samarbeidet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer