Spiseforstyrrelser:

- Har skutt i været

Det er stor økning av barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser, ifølge en rapport. Nå foreslår flere opposisjonspartier økte midler i revidert nasjonalbudsjett.

VIL HJELPE: Seher Aydar (Rødt) mener deres forslag på 50 millioner ekstra til forebygging av spiseforstyrrelser, ikke er mye penger i det store bildet, men det vil hjelpe mange, mener hun. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
VIL HJELPE: Seher Aydar (Rødt) mener deres forslag på 50 millioner ekstra til forebygging av spiseforstyrrelser, ikke er mye penger i det store bildet, men det vil hjelpe mange, mener hun. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

- Vi er i en akuttsituasjon. Etter pandemien har psykiske helseproblemer og spiseforstyrrelser skutt i været. Ungdommen skulle bli skjermet under pandemien, det ble de ikke. Da må vi sørge for at hjelpen kommer så fort som mulig. Jo lengre tid det tar, jo flere rammes og sykere blir de. Dette kan ikke vente, sier Seher Aydar til Dagbladet. Hun sitter i Helsekomiteen for Rødt på Stortinget.

I sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som Stortinget skal stemme over 17. juni, foreslår Rødt 50 millioner kroner i økte bevilgninger til arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser.

45 millioner er foreslått i økte bevilgninger til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og fem millioner mer er foreslått til den frivillige organisasjonen ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser).

Fra før ligger sju millioner til ROS inne i statsbudsjettet.

ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) har seks lokale sentre rundt i Norge.

Antall henvendelser til dem fra barn og unge under 18 år som sliter med spiseproblematikk, har økt med 105 prosent under pandemien.

- Vi har barn ned i åtteårsalder som tar kontakt med oss på chat, har generalsekretær Irene Kingswick tidligere uttalt til Dagbladet.

Hun frykter at uten ekstrabevilgninger, må de redusere tilbudet over hele landet. Ventelistene vil øke.

13 millioner

Frp på sin side har foreslått 13 friske millioner til ROS i revidert budsjett. MDG og KrF har også foreslått 13 millioner i ekstrabevilgninger til ROS.

- Coronapandemien ble et forstørrelsesglass for en stille pandemi av psykisk uhelse, spesielt blant barn og unge. Helsevesenet møter nå en massiv økning i henvendelser, sier Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til Dagbladet.

KrF-leder Olaug Bollestad sier til Dagbladet at det er viktig å møte denne gruppa tidlig, med faglighet, erfaring og kompetanse.

- Vi vet at antall unge som sliter med spiseforstyrrelser har økt under pandemien. Det gjør at vi må sikre tjenester som har lavterskel, slik som ROS, sier Bollestad.

Helse- og omsorgsdepartementet og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har ikke ønsket å kommentere forslagene overfor Dagbladet. Kjerkol har tidligere uttalt til Dagbladet at den statlige støtten på sju millioner, som allerede er budsjettert, bør gi ROS gode forutsetninger for å fortsette sitt arbeid.

SPISEFORSTYRRELSER: I 12-13 års alderen utviklet Kim Wigaard spiseforstyrrelser. Han skjønte ikke hvor syk han var selv. Video: Se og Hør Vis mer

AP på Stortinget viser til at det pågår forhandlinger mellom posisjonen og SV på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett, og at ingenting er klart før alt er klart.

Marian Hussein, helsepolitisk talsperson for SV, sier til Dagbladet at psykisk helse for barn og unge, har vært en prioritert gruppe for dem. SV sitter nå i forhandlinger om revidert budsjett, og hun kan derfor ikke si noe mer før alt er klart.

- Krise

ROS håper forlaget om 13 millioner i økte bevilgninger blir en realitet.

- Da kunne vi ha driftet et godt tilbud, mer i balanse med den krisen vi ser nå, med den dramatiske økningen i barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser. Bare i Oslo har vi 60 personer på venteliste, i Rogaland er det like mange, sier Kingswick til Dagbladet.

LANGE VENTELISTE: Irene Kingswick, generalsekretær i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) sier bare i Oslo er det 60 personer på deres venteliste. Foto: Shad Madian / Dagbladet
LANGE VENTELISTE: Irene Kingswick, generalsekretær i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) sier bare i Oslo er det 60 personer på deres venteliste. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

- Hårreisende

Lan Marie Nguyen Berg synes det er hårreisende at ROS, som opplever økt pågang, skal få kutt i sine midler til drift.

- Slike tilbud er helt nødvendig i kampen mot psykisk uhelse. Samtidig burde det være en selvfølge at spiseforstyrrelser, som andre psykiske lidelser, burde behandles med forebyggende tiltak. Derfor legger MDG inn til sammen 100 millioner ekstra i vårt reviderte budsjett for å gi en storsatsing på psykisk helse, sier Berg.

Den frivillige organisasjonen Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) får ingen økte bevilgninger.

Kan ikke hjelpe alle

- Gjennom hele pandemien har ungdom blitt oppfordret til å ta kontakt med lavterskeltilbud. Når vi ikke kan hjelpe alle som tar kontakt, og vi må begynne å prioritere, så blir det helt feil, sier Elin Amor Olsen, daglig leder i Spisfo.

Foreningen har nasjonal chat og hjelpetelefon, og tre regionkontorer rundt i landet. Spisfo får ikke midler over statsbudsjettet, men søker på ulike statlige tilskuddsordninger gjennom blant annet Helsedirektoratet. Støtten til driftsmidler har vært den samme i mange år, forteller Olsen. Hun mener det ikke er samsvar mellom det regjeringen sier de skal satse på, og det de faktisk gjør.

FORTVILER: Elin Amor Olsen, leder i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo). Foto: Privat
FORTVILER: Elin Amor Olsen, leder i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo). Foto: Privat Vis mer

- Vi søkte på flere av de ekstra tilskuddsordningene som ble opprettet, men fikk avslag på absolutt alle. Vi forstår ikke helt logikken, sier hun.

Flere alvorlige

En statusrapport fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) fra mars i år om psykisk helsevern for barn og unge, viser at betydelig flere henvises med alvorlige tilstander som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading og skolevegring. Ventetidene har økt til 46 dager i 2021.

BUPs tall viser at antallet som fikk behandling i BUP, økte totalt med 33 prosent under pandemien. Innen spiseforstyrrelser økte antall pasienter i BUP med hele 62 prosent.

Fra 2019 til 2021 har det, ifølge rapporten fra Bufdir, vært en vekst i henvisninger til BUP på 26 prosent. Ventetidene har økt til 46 dager i 2021.

- Det akutte problemet vokser, og tjenestene er underdimensjonerte. Det er lengre ventetid i poliklinikkene og henvisningene er oftere om alvorlige tilstander. I tillegg viser rapporten at BUP sliter med mangel på personell og utslitte ansatte, sier Aydar i Rødt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer