KONTAKTPUNKT Telefonen står knapt stille for Rolf M. Bakken. 47-åringen har ansvaret for å koordinere all nødhjelp som pågår i Nepal etter jordskjelvet som rammet landet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
KONTAKTPUNKT Telefonen står knapt stille for Rolf M. Bakken. 47-åringen har ansvaret for å koordinere all nødhjelp som pågår i Nepal etter jordskjelvet som rammet landet. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

- Har sovet to timer på tre dager

Norske Rolf (47) koordinerer alt hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Nepal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KATMANDU (Dagbladet): - Jeg hadde nettopp kommet hjem fra kjæresten min i Italia da SMS-varselet om jordskjelv i Nepal kom. To timer seinere ringte telefonen fra FN - da var det bare å dra, sier Rolf M. Bakken (47) til Dagbladet.

- Like etter at jeg landet i Nepal mandag, stengte flyplassen, og bare 5 av teamet mitt på 20 kom seg inn. Derfor måtte vi som var her, ta hånd om alt - jeg fikk to timers søvn på tre døgn, sier 47-åringen.

Etter jordskjelvet i Nepal lørdag har internasjonale mannskaper fra så vel FN som frivillige organisasjoner strømmet til for å delta i nødhjelpsarbeidet sammen med landets egne team. Rolf, opprinnelig fra Trondheim, men nå bosatt på Kongsvinger, har en helt sentral rolle i å koordinere arbeidet.

Under hjelpearbeidet i Nepal er Rolf nestleder for teamet som har ansvaret for kontakt i FN-organisasjonen UNDAC (United Nations Disaster Assessment and Coordination). I tillegg er han kontaktpunkt for det såkalte hurtigresponsverktøyet i OCHA (United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs).

Konstant pågang De første dagene satt Rolf bak en skranke i ankomsthallen på flyplassen i Katmandu. Alle hjelpearbeidere og -organisasjoner som ankom fra utlandet, meldte seg til ham. Så ble personell og feltsykehus sendt dit de trengtes mest.

- Hvordan visste du hvor de ulike teamene skulle sendes?

- Det var en kombinasjon av ulike opplysninger, erfaring og magefølelse. Etter hvert ble opplysningene våre bekreftet av det nepalske militæret, sier Rolf.

Blant hjelpearbeiderne han koordinerer, er også norske redningsarbeidere. Tidligere i dag bidro teamet Norsar til å redde en nepalsk kvinne som har ligget fanget i ruiner i fem dager.

Ingen pause I går var Rolfs oppgave som søk-og-rednings-koordinator på flyplassen i går over. Endelig kunne han puste ut.

LETER: En rekke utenlandske redningsarbeidere har kommet til Nepal etter jordskjelvet. Her leter et kinesisk team etter ei begravd død jente i byen Sako, sammen med det nepalske militæret.
 Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
LETER: En rekke utenlandske redningsarbeidere har kommet til Nepal etter jordskjelvet. Her leter et kinesisk team etter ei begravd død jente i byen Sako, sammen med det nepalske militæret. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Men etter to minutter ringte telefonen. Jeg ble bedt om å flytte hit til FN-kontoret, der vi nå er i ferd med å opprette en kommandosentral, smiler han.

47-åringen forklarer at nødhjelpsarbeidet når er gått over i en ny fase; fordi overlevelsesraten synker raskt etter de første dagene etter en naturkatastrofe som Nepal-jordskjelvet, går arbeidet etter hvert over til å konsentrere seg om nødhjelp som å skaffe mat, medisiner og tak over hodet for de rammede. Nå er han kontaktpunkt i dette arbeidet.

Hele tida under Dagbladets intervju får Rolf telefoner, eller blir oppsøkt av hjelpepersonell i FNs hovedkvarter i Katmandu sentrum. Alle har spørsmål og hvor, når og hvem. I tillegg skal han på flere møter i løpet av dagen.

- Den viktigste jobben vi gjør, er informasjonsvirksomhet. Vi samler inn opplysninger om geografi, status og skadeomfang, og videreformidler det til alle aktørene, slik at hjelpearbeidet foregår på en koordinert måte. Arbeidet omfatter også kontakt med det nepalske militæret, forteller 47-åringen.

- Folk trenger kontakt med riktig person, understreker han.

Familieliv Den utflyttede trønderen har lang erfaring med nødhjelp - først med søk-og-rednings-arbeid i Norge, deretter i utlandet.

- Så begynte jeg med humanitær bistand. Nå jobber jeg fulltid som opplæringskoordinator i ACAPS (Assessment Capacities Project), sier han.

Rolf får stadig oppdrag for FN. Siste langvarige prosjekt var i forbindelse med Jordan/Syria-flyktningsituasjonen. I juni i fjor kom han hjem etter et år i felt.

- MYE VERRE: Nøden i Haiti etter jordskjelvet i 2010 var mye verre, fordi landet ikke var forberedt på samme måte som Nepal. Her behandles en bevisstløs kvinne på et sykehus i hovedstaden Port-au-Prince. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
- MYE VERRE: Nøden i Haiti etter jordskjelvet i 2010 var mye verre, fordi landet ikke var forberedt på samme måte som Nepal. Her behandles en bevisstløs kvinne på et sykehus i hovedstaden Port-au-Prince. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

47-åringen er far til tre - tvillinger som i år er russ på Kongsvinger, og en nyfødt baby som bor med Rolfs kjæreste i Italia.

- Hvordan lar jobben seg kombinere med familieliv?

- I denne bransjen vokser mange opp mange ulike steder. Men jeg begynte å jobbe fast med dette først for tre år siden, og da var tvillingene blitt 16 år. Før det var jeg bare på korte reiser eller jobbet med konsulentoppdrag hjemmefra. Så familielivet har ikke vært skadelidende, sier Rolf.

Tre ukers oppdrag Oppdraget til teamet hans på 20 skal etter planen ta tre uker; de har gitt seg selv frist til 16. mai med å være ute av landet og ha delegert oppgavene til andre personer i FN-systemet.

- Hvordan vil det gå med Nepal framover?

- Ett år fra nå vil nok ettervirkningene fremdeles merkes i de berørte områdene, men jeg tror Nepal raskt faller tilbake til situasjonen landet var i før jordskjelvet, sier Rolf.

Forarbeid Han påpeker at selv om omfanget av naturkatastrofen er stort, var det et ventet skjelv, og FN hadde allerede ressurser på plass. Mye forarbeid var gjort.

- Jordskjelvet i Haiti (i 2010) var mye verre. Der var det ingen nødplaner, og mange FN-ansatte døde, forklarer han.

- Du har jobbet i mange katastrofeområder i åras løp. Hvordan takler du de sterke inntrykkene?

- Det stemmer at jeg har sett mye død og elendighet, og jeg husker det alltid. Men så langt har jeg ikke fått noen reaksjon - likevel er jeg ydmyk overfor det og innser at reaksjoner kan komme seinere, sier Rolf.