RANET: Thomas Oliver Nowell var på vei hjem fra byen natt til mandag 5. september i fjor, da han ble offer for en brutal ransgjeng i Sofienbergparken. - Jeg går ikke ute om natten lenger, sier han.
Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
RANET: Thomas Oliver Nowell var på vei hjem fra byen natt til mandag 5. september i fjor, da han ble offer for en brutal ransgjeng i Sofienbergparken. - Jeg går ikke ute om natten lenger, sier han. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Har tatt 270 gateranere i Oslo i år

22. juli rettssaken lammet Oslo-politiet, og førte til en eksplosiv ransbølge i hovedstaden. Mange sliter etter å ha blitt ofre for de brutale bandene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av årets ti første måneder er det registrert 715 ran på offentig sted i Oslo. Tallet er en liten nedgang på 3,1 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Nedgangen skyldes i sin helhet færre ran tredje kvartal. Antallet ran i juli-september har gått ned med 24 prosent i denne perioden i forhold til fjoråret.

Politiet mener at 22.juli-rettssaken var grunnen til at de ikke klarte å stagge ransbølgen tidligere.

- Vi brukte veldig mye ressurser på 22. juli-saken. Fra sommeren fikk vi frigjort mange folk, og i tillegg fikk vi 40 nye politifolk som gikk rett ut i operativ tjeneste. Dermed har vi kunnet øke tilstedeværelsen når ranene skjer, om kvelden, natta og i helgene. Det tror vi har hatt en effekt, sier visepolitimester i Oslo, Roger Andresen til Dagbladet.

Første halvår i år var imidlertid trenden svært negativ.

- Fram til juni lå vi i overkant av det vi hadde samme tidsrom året før. Januar, februar og april var det mye.

Hittil i år har oslopolitiet pågrepet 270 personer i ranssaker som til sammen er siktet eller domfelt for 392 forhold, ifølge Andresen.

- Slo meg i ansiktet Nylig ble en gjeng på ni ranere dømt for 15 brutale gateran som ble utført på Grünerløkka og Tøyen i løpet av september i fjor.

Natt til mandag 5. september i fjor ble Thomas Oliver Nowell offer for ransgjengen.

- Jeg gikk igjennom Sofienbegparken, og så at de fulgte etter meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke bare løp, sier han til Dagbladet.

- De slo meg noen ganger i ansiktet for å vise at de mente alvor. Så tok de meg med opp mot kirken, sier han.

Ved kirken ventet ytterligere fem personer i samme gjeng. Nowell ble truet til å gi fra seg bankkort og kode. Gjengen holdt ham i sjakk mens en annen av ranerne dro i minibanken og tømte kortet for maksbeløpet på 9.900 kroner.

Vitnet - Jeg skjønte at dette var noe de hadde gjort før. De hadde et klart opplegg, sier Nowell.

Han vitnet i rettssaken mot ranerne.

- Det var ikke gøy å komme inn og se dem i øynene igjen. Noen av dem satt og så ned, mens andre tok high-fives og fikk applaus fra kompisene sine i salen. Det gjorde meg forbannet. Det er sykt at noen vokser opp og tenker at det å gå rundt å rane folk er tøft, sier han.

Han har ingen fysiske mén etter møtet med gjengen, men har ikke den samme tryggheten.

- Det har vært en øyeåpner. Jeg går ikke ute etter midnatt lenger. For en måned siden ble en kompis av meg utsatt for det samme. Man er ikke så trygg som man tror, sier Nowell.

Klar rollefordeling Saken var nylig igjennom lagmannsretten, der en rekke av de tiltalte fikk sine straffer skjerpet. Mannen som ble ansett som en leder i ransgjengen fikk seks og et halvt års fengsel.

I dommen fra lagmannsretten heter det blant annet:

«Samtlige ran ble begått av to eller flere gjerningsmenn i fellesskap, og ofrene var gjennomgående yngre menn som beveget seg alene på mørke/øde steder i byen (...) Fremgangsmåten under de ulike ranene var i stor grad den samme. Gjerningsmennene bestemte seg for å begå ran for å skaffe penger, og de dro sammen ut i byen for å søke etter personer som kunne ranes. (...)

Etter å ha identifisert egnede ofre, ble disse personene overfalt og tvunget til å gi fra seg bankkort med tilhørende pin-koder, mobiltelefoner og eventuelt andre eiendeler. Flere av de fornærmede ble truet med kniv eller softgun, mange ble tildelt slag og/eller spark mot ulike deler av kroppen, og de ble gjennomgående utsatt for mer eller mindre alvorlige verbale trusler. De fleste ransofrene ble etter overfallet holdt i sjakk i en kortere eller lengre periode av minst én gjerningsmann, mens en eller flere av de øvrige tok med seg fornærmedes bankkort til en minibank for å ta ut penger. Også i den perioden hvor de fornærmede var frihetsberøvet, ble flere av dem utsatt for ytterligere vold og trusler. De straffbare handlingene ble gjennomført med en klar rollefordeling mellom gjerningsmennene».

- Total mangel på medfølelse Det som var veldig spesielt med den gjengen var at de brukte skytevåpen å true med. Det ser vi ellers lite til. Derfor var det ekstremt viktig å få tatt de folka, sier Andresen om ransgjengen.

Alle de ni i ransgjengen er av utenlandsk opprinnelse. Bare to av dem har norsk statsborgerskap. Ranerne var mellom 17 og 21 år da ranene ble utført.

- Vi ser av de beskrivelsene vi får fra ofrene at gjerningsmennene i bekyumrende mange tilfeller framstår som utenlandske medborgere, sier Andresen.

Mange av ofrene for gjengen sliter fortsatt.

- Etter det jeg forstår er flere av ofrene fra den saken ennå sykemeldt og sliter veldig. Dette er meget alvorlig kriminalitet som får langtrekkende konsekvenser for ofrene, sier visepolitimesteren.

Også politiet merket seg ransgjengens oppførsel i retten.

- På tiltalebenken satt disse og lo og flirte. Det er den totale mangelen på empati som vekker bekymring, særlig i denne saken, sier Andresen.