DRAP I NORGE:  Fylkesmann Ann-Kristin-Olsen har ledet utvalet som har gått gjennom drap begått av personer med kjent psykisk lidelse. 
Foto: Heiko Junge / Scanpix
DRAP I NORGE: Fylkesmann Ann-Kristin-Olsen har ledet utvalet som har gått gjennom drap begått av personer med kjent psykisk lidelse. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Har undersøkt 132 norske drap i detalj

I gjennomsnitt er gjerningspersonen en 38 år gammel, arbeidsløs mann som var alkoholpåvirket da drapet skjedde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||  I mars i fjor ble en mann (43) og to kvinner på 35 og 61 år drept i et hus i Tromsø. Gjerningspersonen var en mann med en lang historie med psykisk sykdom.

To dager senere satte Bjarne Håkon Hanssen ned et utvalg som skulle se nærmere på drap begått av personer med kjent psykisk lidelse.

Nå er arbeidet ferdig. Rapporten ble overlevert til nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i dag.

Utvalget har gjennomgått drap begått de siste fem år av psykisk syke. Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden. Utvalget har gjennomgått alle sakene som er rettslig avklart.

- Vi har undersøkt 132 norske drapssaker i detalj, opplyser utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.

71 prosent av drapsmennnene og drapskvinnene hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse på gjerningstidspunktet. 75 prosent har hatt en psykisk lidelse i løpet av livet.

Rusrelaterte diagnoser var vanligst. Deretter fulgte personlighetsforstyrrelser (30 prosent) og schizofreni/paranoid psykose (18 prosent)

- Det er ikke mulig å forutsi hvem som kommer til å begå drap. Men det er visse risikofakterer. Rusmidler peker seg ut og da spesielt alkohol. I mer enn 60 prosent av de drapene vi har sett på var gjerningspersonene ruspåvirket, fortalte Olsen da resultatene av deres undersøkelser ble lagt fram i dag.

«Mange undersøkelser har vist at personer med psykiske lidelser er overrepresentert blant gjerningspersoner som har tatt liv av andre, men drap kan ikke forklares ut fra én årsaksfaktor alene. Personer med psykiske lidelser tilhører oftere enn friske også andre risikofaktorer, som at de oftere er unge menn uten arbeid og tidligere har opplevd vold.» heter det i rapporten.

«Når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert», heter det videre.

FIKK RAPPORT:  Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto: Heiko Junge / Scanpix .
FIKK RAPPORT: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto: Heiko Junge / Scanpix . Vis mer

I perioden fra 2004-2009 har det vært 13 kvinner som har begått drap. Det utgjør 10 prosent. 119 personer - 90 prosent av utvalget var menn.

Ut fra sitt arbeid har Olsen-utvalget kommet fram til følgende gjennomsnittsdrapsmann;

- Gjennomsnittsdrapsmannen er en 38 år gammel arbeidsløs mann. Når han dreper er han påvirket av alkohol og han dreper en person i omgangskretsen sin. Drapsvåpenet er som oftest kniv, sier hun.

Sannsynligheten for å bli offer for drap av en psykisk syk, fremmed person i Norge er svært liten, ifølge utvalgslederen.

- I de drapssakene vi har sett på var bare 16 ukjente for gjerningsmannen. Likevel er det ofre disse sakene vi husker. Men det er viktig å få fram at risikoen er liten, påpeker Olsen.

Utvalget mener at det er mulig å redusere risiko for vold og drap langs to strategier, via brede tiltak som reduserer forekomst av risikofaktorer, og via tiltak for enkeltpersoner som har en opphopning av risikofaktorer.

• Les hele rapporten her.