SVARTE:  I januar i fjor måtte daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor svare kontroll- og konstitusjonskomiteens om Vimpelcom-saken i Stortinget. By høring er planlagt før sommeren. Her hilser Baksaas på komitemedlem Erik Skutle (H). Rundt står Hans Fredrik Grøvan (KrF), Helge Thorheim (Frp) og komiteleder Martin Kolberg (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SVARTE: I januar i fjor måtte daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor svare kontroll- og konstitusjonskomiteens om Vimpelcom-saken i Stortinget. By høring er planlagt før sommeren. Her hilser Baksaas på komitemedlem Erik Skutle (H). Rundt står Hans Fredrik Grøvan (KrF), Helge Thorheim (Frp) og komiteleder Martin Kolberg (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

- Har vært norske og naive

Erik Skutle (H) er lei av å måtte forholde seg til korrupsjonsanklager mot norske flaggskip som Telenor, Statoil og Hydro.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har hendene fulle av saker der store norske statseide selskaper er anklaget for korrupsjon eller smøring av politikere i utlandet. I går meldte Dagbladet at Telenors smøring av politikere i Irland på 90-tallet blir et element i Vimpelcom-saken. Selskapet Telenor kontrollerer 43 prosent av, har allerede innrømmet korrupsjon og akseptert en bot på 6,8 milliarder kroner.

Flaggskip I tillegg undersøker komiteen hvor det ble av 715 millioner kroner som Statoil betalte til et forskningssenter og til humanitære prsjekter i Angola.
Og i februar skrev Dagens næringsliv (DN) om hvordan Hydro fram til 2012 handlet aluminium med Tadjikistan gjennom et skatteparadisselskap. Opplysningene var så urovekkende at Kontroll-komiteen startet undersøkelser.

- Det vi i komiteen er bekymret over er at vi må forholde oss til at våre flaggskip, de selskapene vi burde være mest stolte over, stadig vekk er involvert i saker. Telenor, Hydro i Tadjikistan og Statoil i Angola. Det er ikke sikkert at disse har gjort noe galt. Men det er ikke særlig kjekt å sitte i kontrollkomiteen og til stadighet bli presentert for slike tvilsomme saker, sier Erik Skutle (H).

I tillegg har statseide Yara, innrømmet korrupsjon og i sommer ble toppsjefen Torleif Enger dømt til tre års fengsel. Denne dommen er  anket og ikke rettskraftig.

Ikke bevisste skurker Skutle tror ikke på noe forbrytersk forsett i disse store norske statseide selskapene.

- Jeg tror heller det er naivitet og for stor tillit til andre som er det største problemet - ikke et forbryters forsett. De har nok ikke sittet i et mørkt rom og tenkt at de nå skal tjene masse penger på å være skurker.

Alle disse selskapene har det til felles at de var med på en ekspansiv internasjonalisering på 90- og 2000-tallet.

- Svikten har vært at de nok har vært litt norske og naive. Disse selskapene har operert i Norge fram til midten av 90-tallet. Så går de ut i verden og tar de med seg den norske tilliten. Men der er ikke samfunnet skrudd sammen som i Norge. Den tilliten er jo i utgangspunktet en fin ting, men dessverre er man ikke rustet for å gå inn i de markedene hvis man opererer som i Norge. Det er det at vi får så mange saker i alle disse selskapene som får meg til å stille dette spørsmålet, sier Skutle.

Korrupsjon lettest Professor Petter Gottschalk på BI tror sannheten er verre enn det Skutle vil ha det til.

- Min forskning viser noe annet og mye verre. Dette er i stor grad beviste handlinger for å nå et mål. De reiser ut i verden med klare mål og for å nå disse målene er korrupsjon den enkleste veien. Korrupsjon er et bevisst valg og de regnet ikke med å bli avslørt, sier han.

Han viser til den såkalte «convenience-teorien» som sier at selskaper trekkes mot å følge minste motstands vei.

- Korrupsjon er letteste vei til målet. Det er ikke slik at de blir lurt inni det, sier han.

Gotchalk har forsket på en rekke store saker der norske selskaper har vært involvert i korrupsjon de siste 15 årene.

- Alternativet til korrupsjon er å jobbe i årevis, uten å få til noe,  og så måtte komme hjem uten å lykkes, sier Gottschalk.

Ukultur Komitemedlem Hans Fredrik Grøvan (KrF) frykter at BI-professoren har rett.

- Når vi ser på de tre store statlige selskapene som skaffer Norge milliardinntekter -Telenor, Hydro og Statoil. Når vi ser hva slags saker de er innblandet i må man stille store spørsmål ved den kulturen som har fått utvikle seg i disse statseide selskapene, sier han.

Ifølge Grøvan er praksisen deres i strid med den linja som den norske stat har sagt at statlige selskaper skal følge.

- Det kan virke som om kravet til null-korrupsjon ikke har blitt tatt så nøye. En ting er hva du har mellom to permer, men det som teller er hva du gjør i praksis, sa han til Dagbladet søndag.

- Jeg synes at vi ser avdekkingen av et problem som er langt større enn jeg hadde forestilt meg. Vi har en jobb å gjøre og den ser ikke ut til å være liten heller.

Innrømmer feil I går svarte Hydro på påstandene i om at selskapet ikke hadde klart å operere «rent» i ett av verdens mest korrupte land. De innrømmer at ikke alt var som det skulle i Tadsjikistan. Men selskapet mener det har holdt seg innenfor loven. Hovedkonklusjonen i en rapport de leverte til næringsdepartementet i dag er at selskapet ikke ser noen indikasjoner på at selskapet har handlet i strid med gjeldende lover, regler og retningslinjer.

- Hydro har nulltoleranse mot korrupsjon uansett hvor vi er i verden, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg til NTB.

- Vi har sørget for, også i Tadsjikistan, at vi har forholdt oss på en skikkelig måte til lover og regler og våre egne etiske retningslinjer, sier han.

Hydro legger likevel ikke skjul på at det har vært «etiske dilemmaer» forbundet med selskapets aktivitet i det som beskrives som ett av verdens mest korrupte land.

Hydros egne undersøkelser har tidligere konkludert med at det var flere utfordrende forhold knyttet til Talco, som var Hydros viktigste handelspartner i Tadsjikistan. Men utfordringene ble vurdert som håndterbare ut fra Hydros egne etiske retningslinjer, ifølge Brandtzæg.

Til slutt valgte Hydro likevel å avslutte samarbeidet. Hydro forklarer dette med «manglende positiv utvikling» hos Talco.