Har ventet i sju år på sønnene - må vente lenger

I snart sju år har Hafiz Gul Mohammed og kona hans kjempet for å få sine to adoptivsønner til Norge. Men Justisdepartementet nekter å godta den pakistanske adopsjonen. Nye rettsdokumenterer fastslår at foreldreretten er formelt overført, men departementet krever likevel ny behandling av saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foreldrenes søknad om familiegjenforening med sønnene skal nå behandles som en førstegangssak hos Utlendingsdirektoratet (UDI). Pakistan har ingen formell adopsjonslov - det er grunnen til at norske myndigheter

ikke ville godkjenne adopsjonen.

Men i høst har pappa Hafiz Gul, som er norsk statsborger, dratt ens ærend til sitt fødeland for å få formelle papirer i det pakistanske rettsapparatet. Selv ikke det er nok, og advokat Trygve Tveter er rystet på vegne av sine klienter:

- Manglende ydmykhet

- Dette er nok en bekreftelse på den manglende ydmykhet som hersker i systemet. Det er underlig at Justisdepartementet ikke kunne skjært igjennom nå og gitt de to guttene familiegjenforening, sier Tveter.

UDI krever i tillegg at de to sønnene, som i løpet av den sju år lange saksbehandlingssiden har blitt 12 og 15 år,

møter opp i den norske ambassaden i Islamabad for å si om de ønsker å bo sammen med foreldrene.

- UDI kunne heller stilt som krav at det ikke ble noe av, dersom det mot formodning skulle vise seg at de ikke ville, kommenterer advokat Tveter.

Fortvilet ventetid

Pappa Hafiz Gul Mohammed er fortvilet. Kampen for et normalt familieliv tærer. Kona Kali Begum er nedkjørt. For å være mamma til Ibrahim (12) og Asghar (15) må hun forlate ektemannen i Norge, og dra til Pakistan. Det er hardt å pendle mellom dem hun elsker.

- To ganger tidligere har guttene våre vært på ambassaden for å fortelle hvor mye de ønsker å komme til oss. Vi skjønner ikke hvorfor vi må gjøre alt dette om igjen, sier Hafiz Gul Mohammed.

Han kom fra Pakistan til Norge i 1989, og har fast jobb ved Universitetet i Oslo og egen leilighet mer enn stor nok til en familie på fire. Sønnenes mor, Kali Begum, fikk familiegjenforening med mannen sin i 1993. Men guttene de adopterte da de var henholdsvis 17 dager og tre år gamle ble nektet opphold.

Overser fakta

Fordi barnas biologiske foreldre er i live, mener byråkratene i Norge at de kan bo med dem i hjemlandet. At ekteparet Mohammed har hatt omsorgen for dem siden de var henholdsvis 17 dager og tre år gamle, og at de ikke har noen kontakt med sitt biologiske opphav, blir oversett.

I dag bor sønnene sammen med adoptivfarens onkel på 75 år.

- Denne saken handler også om at norske myndigheter må ta konsekvensen av at Pakistan er et spesielt land for Norge. Det lever tross alt 30 000 pakistanere i landet vårt - vi har et særlig ansvar ovenfor denne gruppa, mener advokat Trygve Tveter.

Hos UDI får Dagbladet opplyst at saken er prioritert, men fordi den er under behandling kan ingen kommentere den.