Hard kritikk mot mineavtale med USA

Bondevik-regjeringen bidrar til å undergrave den internasjonale konvensjonen om forbud mot personellminer. Det er budskapet generalsekretærene i de store hjelpeorganisasjonene i dag vil framføre for Stortingets utenrikskomité.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den harde kritikken bygger etter det NTB erfarer på innholdet i et brev utenriksminister Knut Vollebæk sendte til sin amerikanske kollega Madeleine Albright i slutten av mai.

I brevet, som NTB har en kopi av, oppsummerer Vollebæk det han kaller den «felles forståelse» som norske og amerikanske utsendinger har kommet fram til under forhandlingene om USAs forhåndslagrede landminer i Norge.

Enigheten er oppsummert i fem punkter, som også er å finne som vedlegg til proposisjonen om ratifisering av Ottawa-traktaten som om få dager skal behandles i Stortinget.

Gir USA blankofullmakt

Vollebæks tolkning har satt sinnene i kok hos minemotstanderne, både i Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL) og den norske Felleskampanjen mot miner som anklager regjeringen for å utnytte smutthull og innføre nye begreper i minesaken.

- ICBL mener fellesforståelsen mellom USA og Norge strider med Ottawa-avtalens ånd og bokstav, heter det i en kunngjøring fra ICBL.

Sterkest reaksjoner vekker det at Vollebæk gir USA blankofullmakt til å bruke Norge som transittland for personellminer så lenge de måtte ønske. USA vil tidligst vurdere et mineforbud i år 2006, vel å merke om framtidige presidenter deler Clintons syn på saken og Pentagon mener å finne et

Artikkelen fortsetter under annonsen

fullverdig alternativ til disse våpnene.

- Norge vil ikke motsette seg transitt av amerikanske miner over norsk territorium under NATO-operasjoner eller andre operasjoner eller øvelser, siden transitt ikke er forbudt under Ottawa-konvensjonen, heter det i Vollebæks oppsummering til Albright.

Albright takker

NTB har også kopi av den amerikanske utenriksministerens svarbrev, der hun sier seg enig i tolkningene og takker varmt for «den samarbeidsholdning den norske regjering har inntatt».

Når generalsekretærene i Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og de andre store organisasjonene på vegne av Felleskampanjen mot miner onsdag møter utenrikskomiteen, vil de etter det NTB erfarer stille spørsmål ved regjeringens bruk av begrepet «transitt».

Ottawa-konvensjonen slår fast at det er forbud mot «overføring» av personellminer. Den norske regjeringen velger å tolke dette som et forbud mot import og eksport, og ikke som et forbud mot transport av slike miner på norsk jord.

- De har funnet et smutthull som innebærer en klar utvanning av avtalen, sier en kilde i Felleskampanjen til NTB.

Minemotstanderne mener bruken av transitt-begrepet også bidrar til å så tvil om Ottawa-konvensjonens krystallklare forbud mot lagring og bruk av personellminer.

- Enhver bevegelse av personellminer over landegrensene vil ha bruk eller lagring som sitt endelige mål. Begge deler er forbudt etter konvensjonen. Amerikansk transitt over norsk jord vil derfor være en aktiv eller passiv bistand til brudd på konvensjonen, lyder budskapet utenrikskomiteen får

høre onsdag.

Misliker løftene

Minemotstanderne stiller også spørsmål ved de øvrige tolkningene Vollebæks legger til grunn. Utenriksministeren utelukker både uavhengig inspeksjon av de amerikanske minelagrene i Norge, og straffeforfølging av amerikanere som er involvert i transport av personellminer på norsk jord.

Felleskampanjen stiller seg undrende til begge deler, og mener lagrede miner skal rapporteres årlig. Garanti mot straffeforfølgelse for aktiviteter knyttet til lagring, transport og transitt av personellminer i Norge er heller ikke i samsvar med Ottawa-avtalen, mener minemotstanderne.

De misliker også sterkt Vollebæks løfte om at USA uten videre kan lagre sine personellminer i Norge fram til år 2003.

Ottawa-avtalen tar til orde for at personellminene skal ødelegges så snart som mulig, og senest fire år etter at avtalen trer i kraft, og Norges rolle som positiv pådriver internasjonalt svekkes dermed betydelig, mener Felleskampanjen.

Vollebæks eget departement slo da også fast, kort tid før regjeringsskiftet, hvor viktig det var at «konvensjonen ikke svekkes med unntaksordninger, generelle reservasjonsrettigheter eller urimelig lange overgangsordninger».