Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hard kritikk mot PST

22. julikommisjonen har ikke grunnlag for å slå fast at PST kunne forhindret terroren, men det hemmelige politiet får krass kritikk i rapporten.

Oslo 20120117. PST sjef Janne Kristiansen holder pressekonferanse om trusselbildet. Foto: Jacques Hvistendahl
Oslo 20120117. PST sjef Janne Kristiansen holder pressekonferanse om trusselbildet. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I rapporten til 22. julikommisjonen blir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nøye vurdert. Kommisjonen slår fast at PST har begrensede ressurser.

En stor del av rapporten som tar for seg PST omhandler det amerikanske prosjektet «Global Shield» (amerikanernes prosjekt for å ha kontroll over import av farlige kjemikalier.  I rapporten skiver kommisjonen:

«Det at PST ikke fanget opp invitasjonen til å delta i prosjektet Global Shield, og at det ikke ble gjort en faglig vurdering  av mulig deltakelse, kan synes påfallende».

Og videre heter det:

«Tilsynelatende reflekterte ikke PST over om de burde engasjere seg aktivt i prosjektet. Antakelig skyldes det at PST har liten kunnskap om «arms and weapons intelligence» og ikke har ansett det som sin oppgave å arbeide med kapasitet».

Kommisjonen skriver videre:

«Kommisjonen mener imidlertid at PST bør ha et tilfredsstillende saksbehandlingssystem som sikrer at ledelsen gjøres kjent med og kan foreta en overordnet vurdering av denne type invitasjoner og andre initiativ».

Lå i ni måneder
I rapporten slås det fast at PST hadde tips om Anders B. Breivik og at dokumentene fra Global Shield lå i påvente at at saksbehandleren skulle komme tilbake , ni måneder etter at dokumentene ble oversendt til PST.

«Kommisjonen mener at PSTs lederskap og rutiner for saksbehandling, slik de slo ut i håndteringen av tipset, er kritikkverdig.»

22. julikommisjonen som har vært ledet av Alexandra Gjørv  vil ikke slå fast om PST kunne eller burde avslørt Anders B. Breivik. Men kommisjonen sitter igjen med kritiske spørsmål som kan være kilde til læring for PST.

I rapporten heter det:

— Hvorfor tillater PSTs rutiner at det tar ni måneder fra et tips kommer inn, til det blir saksbehandlet?
— Hvorfor sikrer ikke PSTs rutiner en skikkelig
vurdering av invitasjonen som mottas 22. september, og hvorfor ble ikke prosjektbeskrivelsen som kom på e-post fra Tolldirektoratet i
august, arkivert slik at den kan gjenfinnes?
— Hvorfor er PST så avvisende til å arbeide med våpen og eksplosiver?
— Hva er årsaken til at PST ikke arbeider tettere med Tolldirektoratet og andre etater, og heller ikke synes å innse nytten av et slikt samarbeid etter 22/7?
For eksempel opplyser PST selv i sin gjennomgang av 16. mars 2012, pkt. 5.2 at de ikke har bedt om innsyn i kvilke dokumenter som finnes hos TAD.
Kommisjonen har i noen grad undersøkt PSTs rutiner, ledelse, arbeidsform og kultur. Til tross for at vi ikke har foretatt noen fullstendig virksomhetsrevisjon, mener vi å ha sett områder hvor PSTs arbeid kan styrkes.

- PST nølende

Gjørv og hennes kommisjonen konstaterer også følgende:

«Ut fra PSTs egenevaluering og kommisjonens intervjuer er det ikke åpenbart at sendrektigheten i håndteringen av Global Shield representerer en beklagelig enkeltstående glipp. Vi kan ikke utelukke at den er symptomatisk for et system som ikke klarer å håndtere det stigende, inngående informasjonsvolum med tilstrekkelig kvalitet, og som ikke har benyttet seg av de muligheter moderne informasjonsteknologi legger til rette for.»

I rapporten heter det videre:

«Både PSTs graderte egenevaluering og flere av tjenestemennene som kommisjonen har snakket med, mener imidlertid at det har etablert seg en forsiktighetskultur blant de ansatte, med den konsekvens at PST ikke foretar så mange lovlige og nødvendige registreringer og bearbeider så mange saker som man burde og har anledning til. Dette er etter kommisjonens oppfatning en viktig observasjon som viser at PST har behov for kompetansebygging og større oppmerksomhet mot å oppfylle tjenestens mandat.»

22. julikommisjonen slår også fast, til tross for at PSTs egenevaluering peker på muligheten av større engasjement mot kapasitet i
framtiden, oppfatter kommisjonen tjenesten som nølende.

PST burde
Kommisjonen mener at PST, også før de fikk øremerkede midler, burde ha prioritert innhenting av informasjon fra åpne kilder høyere enn de har gjort. Det er behov for et betydelig løft for å framstå som relevant i lys av samfunnsutviklingen på dette feltet.

PST får også følgende råd fra kommisjonen:

— å motta tips fra publikum, på e-post eller sosiale medier.
— å sjekke ut tips, både ved enkle søk i søkemotorer og gjennom mer avanserte undersøkelser.
— å følge med på om noen ytrer seg truende i diskusjoner i fora med ekstreme meninger.
— å «patruljere nettet» ved å delta i eget navn i diskusjoner og derigjennom etablere kontakter som kan mobiliseres i tjenestens arbeid.
— å infiltrere diskusjoner på nettet ved bruk av fiktiv identitet.
— å overvåke e-postutveksling og sosiale medier.
— å elektronisk trenge inn i noens PC for å «ransake» harddisken og «avlytte» kommunikasjon.
— å overvåke all elektronisk kommunikasjon i samfunnet, ved bruk av store søkemotorer og nøkkelord.

- Bekymring

22. julikommisjonens gjennomgang viser at PST, ut fra en risikobasert vurdering, har prioritert terrortrusselen fra de radikale islamistiske miljøene, og at tjenesten har evnet å omstille seg til å forstå og håndtere denne trusselen.

Kommisjonen har tillit til PSTs vurdering av at dette miljøet i dag representerer den største risikoen i Norge.

Vi ser imidlertid med bekymring på at prioritering av enkeltsaker i de senere år i for stor grad har ført til manglende
etterretningsaktivitet rundt norske forhold, og manglende analyse av nye trusler, heter det i 22. julikommisjonens konklusjon om PST.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media