Hardangerbondens gylne hemmelighet

Hardangersideren er gyllengul som hvitvin og like sterk, men bare et fåtall får smake. Selger fruktbonden så mye som ei flaske, kan politiet stå på døra neste dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LOFTHUS i Hardanger (Dagbladet): Turister og reisende folk spør etter eplesider, men offisielt eksisterer den ikke.

- Nei nei, det er lenge siden vi laget slikt her, vil fruktbonden svare brydd, mens han blygt ser ned i bakken og ønsker deg god tur videre.

Svaret er nok en hvit løgn. For de aller fleste fruktbønder i vakre Hardanger har den sterke epledrikken. I mørke kjellere og trange uthus gjærer sideren og skal snart forlyste de få innvidde.

Enhver fruktbonde med respekt for tradisjon og yrkesære, blander epler og sukker og ser fram til en siderskål etter noen måneders gjæring på eikefat. Men det må helst ikke snakkes høyt om drikken, for norsk alkoholpolitikk forbyr kommersiell produksjon av lokal fruktdrikke med alkohol.

Får ikke selge

Direktør Edmund Harris Utne ved Hotel Ullensvang er oppgitt. Daglig spør gjester om å få nyte et glass sider, for lokal mat og drikke blir mer og mer populært.

- Beklager, vi kan tilby Dem et glass calvados eller en avkjølt hvitvin, men sider kan vi ikke servere, må hotelldirektøren svare.

Hotellet har til og med fått produsert sin egen konjakk i Frankrike. Brennevin fra alle verdens kanter kan skjenkes over disk.

Men vertshuset midt i Hardangers fruktfat må skuffe alle gjester som så gjerne vil nippe til et glass sider, laget på epler fra nabobonden.

- Hardanger er Norges svar på Rhindalen. Her lages det utsøkt drikke. Vi er stolte over alle andre lokale tradisjoner, og viser fram bunader og alt som er ekte norsk _ bare sideren er bannlyst. Jeg forstår det ikke, sier Edmund Harris Utne til Dagbladet.

Legger sjela i sideren

Innerst i den mørkeste kjelleren har hotelldirektøren gjemt unna ei flaske eplebrennevin som han i det minste kan vise fram til nysgjerrige. Utlendinger forstår ikke at de kan drikke hva som helst, unntatt den lokale varen som har tradisjon helt tilbake til 1200-tallet.

Loven setter døra på gløtt for hjemmebrygging og -brenning, men bare til egen nytelse. Ikke en dråpe må selges. Ryktes det salg eller drikkegilde utenfor egen grunn, kan lovens lange arm slå til når som helst.

Fruktbonde Olav H. Opedal i Lofthus lar seg ikke overtale til å selge ei flaske, men tar oss gjerne med til kjelleren der årets drikke godgjør seg. Han skjenker en dram, og en mild duft pirrer nesa. Opedal håper at norske myndigheter en gang vil verdsette også denne norske tradisjonen.

- Her inne i Hardanger har vi natur og kultur og ikke så forbasket mye annet å slå i bordet med. Bøndene legger sin sjel i å få fram god sider. Men alkohol er ennå så tabubelagt i Norge. Sideren er en rik kulturarv, det kan ikke skje store skaden om også denne drikken blir tilgjengelig for folk flest, mener fruktbonden.

Kom med munker

Munker fra det sørlige Europa kom til Hardanger med sideren på 1200-tallet. Klosteret lå i solskråningen under bratte fjell i Lofthus. Her var det jordsmonn og klima for fruktdyrking. Munkene forsvant under reformasjonen, men sideren overlevde mer eller mindre i det skjulte.

Nå går bønder og turistnæring sammen om å slå et slag for sideren. Turister strømmer til Hardanger, de nyter vakker natur der isbreer glinser på toppen av fjell som stuper ned i blå fjord. Bygdene blomstrer, men de lokale næringene er også hardt presset.

- Vi må få vise fram vårt særpreg og mangfold. Det er dobbeltmoral å legge landet åpent for all mulig drikke, bare ikke den edle lokale varen som er produsert på gode, norske råstoffer, sier hotelldirektør Edmund Harris Utne.

Sideren kan være både tørr og litt søtlig. Styrken varierer fra fra 7-8 til 12- 14 prosent.

Selvsagt selges sideren svart. Mange har to-tre flasker under jakka etter et kaffebesøk hos en bonde. Og det ser ikke ut til å være en prioritert oppgave for politiet å slå ned på hjemmebrent som loven forbyr, men folket aksepterer.

GODT DRIKKE: Fruktbonde Olav H. Opedal i Lofthus lager sider til eget bruk, men selger ikke ei flaske.