Harde krav ga ikke raskere jobb

Snarere tvert i mot, sosialklientene ble mer utstøtt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I en ny studie fra Uppsala Universitet konkluderes det med at harde krav til sosialklienter ikke førte til at flere kom i arbeid.

Studien har tatt for seg 509 personer som søkte om økonomisk støtte i 1990 og 1992, og fulgt dem fram til 1996.

Om lag halvparten av sosialhjelpsmottakerne deltok i den såkalte «Uppsalamodellen», der det stilles strenge krav til sosialklientene. De må være arbeidssøkende på heltid og ha tett kontakt med sosialkontoret for å få støtte.

Resultatet viste at Uppsalamodellen ikke førte til at sosialklientene fikk raskere arbeid. Snarere tvert i mot: det viste seg at muligheten for å komme seg varig over fra trygd til arbeid var litt dårligere for deltagerne i denne modellen.

Jobb er viktigst

Forsker Mia Hilton ved det svenske folkehelseinstituttet disputerte nylig til doktorgraden i sosiologi med denne undersøkelsen. Hun viser at det klart viktigste for om sosialklientene fikk jobb eller ikke, var forholdene på arbeidsmarkedet.

I 1992 var arbeidsmarkedet i Sverige langt strammere enn i 1990. Klientene hadde mye vanskeligere for å få jobb i 92 enn i 90, uavhengig av hvilken metode for krav og oppfølging som ble stilt.

Dessuten kommer det fram at individuelle faktorer, som nasjonalitet, utdanning og arbeidserfaring, hadde stor betydning for om de kunne slutte med sosialhjelp.

BJARNE HÅKON HANSEN FIKK I FJOR KRITIKK AV ARNULF KOLSTAD (t.h.) FOR SITT UTSPILL OM AT SOSIALKLIENTER BURDE STÅ OPP OM MORGENEN: Den avgjørende faktoren for om arbeidsledige kommer seg ut i arbeidslivet er imidlertid forholdene på arbeidsmarkedet, viser en ny svensk undersøkelse. Foto: Tom E. Østhus og Scanpix
BJARNE HÅKON HANSEN FIKK I FJOR KRITIKK AV ARNULF KOLSTAD (t.h.) FOR SITT UTSPILL OM AT SOSIALKLIENTER BURDE STÅ OPP OM MORGENEN: Den avgjørende faktoren for om arbeidsledige kommer seg ut i arbeidslivet er imidlertid forholdene på arbeidsmarkedet, viser en ny svensk undersøkelse. Foto: Tom E. Østhus og Scanpix Vis mer

Hilton konkluderer likevel med at det finnes både positive og negative sider ved Uppsalamodellen, men mener det svenske sosialsystemet må få bedre metoder:

- Men man må tilpasse kravene til hvert enkelt individ, og innsatsen som legges inn for å hjelpe klientene må ha tydelige mål så man kan vurdere effekten, sier hun.

- Opp om morran

Mange mener krav hjelper folk ut i arbeid, og noen mener også at hjelpeapparatet ødelegger folks evne til å klare seg selv. Temaet skaper stadig heftig politisk debatt.

- Trygdemottakere og arbeidsledige må se komme seg opp om morran, sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i fjor høst, og møtte sterke reaksjoner.

Hanssen kom med uttalelsen i forbindelse med den rød-grønne regjeringens plan for å avskaffe fattigdommen i Norge.

- Jeg vil forsterke plikten i mottoet «Gjør din plikt, krev din rett», sa Hanssen.

Han er opptatt av at det må lønne seg for hver enkelt å arbeide framfor å gå på trygd, og annonserte innføringen av velferdskontrakter. For å beholde stønaden kan for eksempel kravet til en rusmisbruker være å legge seg inn til behandling. En som ikke kan norsk, må gå på språkkurs. En som mangler arbeidserfaring, må si ja til en praksisplass.

Harde krav ga ikke raskere jobb

- Ta det med ro

Norske forskere var blant dem som reagerte.

- Det er på tide å kaste på historiens skraphaug moralistiske påstander om at «dovenskap er roten til alt ondt», eller at «du skal tjene ditt brød i ditt ansikts sved.» I et samfunn som i stigende grad raserer miljø og natur, skaper utbrenthet og arbeidsnarkomani og stimulerer et vanvittig forbruk, er det kanskje på tide å ta det litt mer med ro og sove litt mer, sa Arnulf Kolstad Professor i sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU, i et varmt forsvar for stønadsmotagere i Dagbladet etter Hanssens utspill.