MONTREAL (Dagbladet): De siste to ukene har ministre, urfolk, skogvernere, aktivister, næringsliv og journalister gått titusenvis av skritt fram og tilbake, opp og ned, i kongressenteret i Montreal, under COP15, tiårets viktigste naturtoppmøte. Verdens kanskje mest kjente klimaaktivist, Greta Thunberg, droppet turen.

- Det er grønnvasking og blablabla. COP-ene endrer ikke noe, sa 19-åringen.

Hun får motbør av Norges utsending, Espen Barth Eide.

- Blablabla er det ikke. Vi har landet vi en historisk naturavtale, en julegave til kloden. Men om forhandlignene hadde endt med blablabla, skjer enormt mye ute i messeområdene, der alle møtes, sier Eide.

Øystat i krise

Allerede før Dagbladets folk var inne i det avsperrede og strengt politibevoktede bygget, ble vi tipset om at det var mye god mat å hente rundt om i gangene, gratis. Ulike arrangement setter ut baguetter, tapas, suppe og fisk. Kake og kaffe. Alkohol. Et bord ser veldig fristende ut.

- Velkommen! Bli med til oss, Stillehavsøyene, sier en draktkledd, smilende dame.

Vi blir med inn. Møterommet er fullt av folk som spiser fra fulle fat, mens vi ser film om øystaten Samoa.

- Vårt landareal er på to prosent land - og 98 prosent hav. Og én patruljebåt, forteller Samoa-utsendingen, før han minner publikum på at øystatens 200 000 innbyggere er på bunn når det gjelder utslipp og naturødeleggelser: «Men vi er likevel blant verdens de mest sårbare. Politikerne må handle, får vi drukner», fortsetter han.

Urfolk går sammen

Verdens natur er i krise og vises fram i alle etasjer. I Tanzania blir urfolka i nasjonalparken Serengeti tvunget bort til fordel for stadig flere turister, forteller ei kvinne. Hun tør ikke ha navn eller bilde på trykk, da hun og stammen blir straffet hvis hun hever stemmen.

- Men jeg knytter forbindelser med urfolk i Kenya, Brasil, Filippinene og Mexico her, sånn at vi sammen kan arbeide for å bli kvitt våre korrupte ledere og storindustrien, sier hun.

Også den kanadiske urkvinnen Grandma gjør nettopp det, forteller hun. Roper ut om uretten som gjøres av politikere og industri.

- Her inne blir vi ikke hørt, så jeg drar hjem og vi tar med trommene våre og vår 750 år gamle trestamme. Men vi må fortsette kampen ute. Hver dag har jeg møtt urfolk fra Brasil, Filippinene og andre land. Naturen dør og forfedrene våre gråter, sier hun.

Naturen ad undas

I et vanlig år skulle det ha vært iskaldt i Montreal akkurat nå. Tre meter snø og 20 til 30 minusgrader. Den siste uka har vært skiftende, alt fra påskestemning til snøvær og sol. Idet Filippinenes delegasjon er på vei ut av COP-en, en sein ettermiddag, er det blitt kaldt igjen.

- Ta bilde av oss. Hjemme er det aldri under 20 pluss, så disse snøskulpturene er eksotiske for oss, ler de og smiler bredt.

Uansett hvem Dagbladet prater med, er det alvor. Filippinene rammes stadig av tyfoner og kraftige tropiske stormer. Det er også et av landene i verden som er mest utsatt for jordskred jordskjelv og vulkanutbrudd. Og det som preger fattige land verden over: Avskoging, mangel på rent drikkevann og høy luftforurensning.

- Men den historiske naturavtalen kan vi gå inn i jula på kloden med at natur endelig er tilbake på det nivået hvor klimaet har vært lenge. Det holder ikke med det grønne skiftet, hydrogen og batterifabrikker. Vi må ta vare på naturen. Samtidig - om vi ikke løser klimakrisen, går i hvert fall naturen ad undas. Det er det viktigste intellektuelle bidraget til sammenhengen, sier Barth Eide.

Klimaangst

På mediasenteret sitter den ti år gamle youtube-stjernen Robert sammen med mora og nissehjelperne. De samler sammen brev som barn fra hele verden har sendt Robert.

- De gir vi til de lederne her som lover å gjøre en god jobb for å redde klimaet og naturen. De får også et godteri, men bare om de lover å være på den gode siden, sier Robert.

Helt siden han var fem år har han vært opptatt av klima. Det gjorde ham så redd, at han ikke fikk sove om natta, ifølge mora. Under covid ville Robert bli youtube-stjerne. Der prater 10-åringen med barn, forskere og organisasjoner over hele verden, som jobber mot klimaendring og bevaring av naturen.

- Jeg vil gjøre en forskjell. Gjøre verden til et bedre sted, slår Robert fast.

Hodet i mobilen

Det er tydelig hardt å skulle redde kloden og være med på alle foredragene, møtene og utstillingene. Spesielt når de samme ordene nevnes. Igjen, igjen og igjen. Natur, biomangfold, sirkulærøkonomi, bærekraft... Heldigvis har mange godt sovehjerte. I liggestoler, hengekøyer - men også sittende strak rett opp og ned, mens foredragsholdere forteller om sine hjertesaker.

Og så er mobilen god å ha. Det er ikke bare på ungdoms- og videregående at et mobilhotell kan være bra å ha. På nær alle foredrag sitter et stort antall deltagere med hodet ned i mobilen.

- Uff, ja. Noen gjør nok det av feile grunner, men det er nok litt multitasking og. At en må følge med på utvikling andre steder, sier Barth Eide.

Som taler er Espen Barth Eide er én av de gode i Montreal. Prater høyt og tydelig, og kommer stadig med små anekdoter eller spøker for å holde på publikum.

- Du har ti sekunder på å fange oppmerksomheten, så du må gi dem noe punchy. Ellers er tilbake på mobilene igjen, sier han.