Historisk naturavtale laget i Montreal

Hardt å redde kloden

Urkvinner som gråter av frykt. Viktige personer som haster gjennom gangene i høye pumps og dyre dresser, med vakter og rådgivere på slep. Gratis mat og drikke, tusenvis av foredrag og innlegg - og mye blablabla.

PUST I GODSTOLEN: Årets store naturtoppmøte, COP15, ble arrangert i Palais de congrès, i Montreal sentrum. Bygget rommer utallige møterom og saler - og endeløse ganger. Disse var fylt med gode stoler, hengekøyer og benker, som slitne konferansedeltakere tar i bruk døgnet rundt. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
PUST I GODSTOLEN: Årets store naturtoppmøte, COP15, ble arrangert i Palais de congrès, i Montreal sentrum. Bygget rommer utallige møterom og saler - og endeløse ganger. Disse var fylt med gode stoler, hengekøyer og benker, som slitne konferansedeltakere tar i bruk døgnet rundt. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

MONTREAL (Dagbladet): De siste to ukene har ministre, urfolk, skogvernere, aktivister, næringsliv og journalister gått titusenvis av skritt fram og tilbake, opp og ned, i kongressenteret i Montreal, under COP15, tiårets viktigste naturtoppmøte. Verdens kanskje mest kjente klimaaktivist, Greta Thunberg, droppet turen.

- Det er grønnvasking og blablabla. COP-ene endrer ikke noe, sa 19-åringen.

Hun får motbør av Norges utsending, Espen Barth Eide.

OVERALT: Norges klima og miljøvernminister Espen Barth Eide er høyt og lavt fra 06.30 om morgenen til sein kveld. - Dette er hva jeg ønsker. Å sikre en avtale her, samtidig som jeg jobber med pukkelfisk i Tanaelva - og har vernet 56 skogområder. Hands on, sier Eide. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
OVERALT: Norges klima og miljøvernminister Espen Barth Eide er høyt og lavt fra 06.30 om morgenen til sein kveld. - Dette er hva jeg ønsker. Å sikre en avtale her, samtidig som jeg jobber med pukkelfisk i Tanaelva - og har vernet 56 skogområder. Hands on, sier Eide. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Blablabla er det ikke. Vi har landet vi en historisk naturavtale, en julegave til kloden. Men om forhandlignene hadde endt med blablabla, skjer enormt mye ute i messeområdene, der alle møtes, sier Eide.

Øystat i krise

Allerede før Dagbladets folk var inne i det avsperrede og strengt politibevoktede bygget, ble vi tipset om at det var mye god mat å hente rundt om i gangene, gratis. Ulike arrangement setter ut baguetter, tapas, suppe og fisk. Kake og kaffe. Alkohol. Et bord ser veldig fristende ut.

UTSATT: Stillehavs-øygruppa Samoas 200 000 innbyggere frykter for framtida. Havet stiger og tropiske sykloner, jordskjelv, tsunamier, tørke og flom skjer jevnlig. Bildet er årets bilde fra 2009, da en landsby ble ødelagt av tsunami. Foto: NTB
UTSATT: Stillehavs-øygruppa Samoas 200 000 innbyggere frykter for framtida. Havet stiger og tropiske sykloner, jordskjelv, tsunamier, tørke og flom skjer jevnlig. Bildet er årets bilde fra 2009, da en landsby ble ødelagt av tsunami. Foto: NTB Vis mer

- Velkommen! Bli med til oss, Stillehavsøyene, sier en draktkledd, smilende dame.

Vi blir med inn. Møterommet er fullt av folk som spiser fra fulle fat, mens vi ser film om øystaten Samoa.

- Vårt landareal er på to prosent land - og 98 prosent hav. Og én patruljebåt, forteller Samoa-utsendingen, før han minner publikum på at øystatens 200 000 innbyggere er på bunn når det gjelder utslipp og naturødeleggelser: «Men vi er likevel blant verdens de mest sårbare. Politikerne må handle, får vi drukner», fortsetter han.

Urfolk går sammen

Verdens natur er i krise og vises fram i alle etasjer. I Tanzania blir urfolka i nasjonalparken Serengeti tvunget bort til fordel for stadig flere turister, forteller ei kvinne. Hun tør ikke ha navn eller bilde på trykk, da hun og stammen blir straffet hvis hun hever stemmen.

VIL BLI HØRT: Den kanadiske urkvinnen «Grandma», Rose Henry, gråter etter et innlegg om skogen i Tla'amin-området som hugges ned. - Fortell verden hva som skjer. Trudeau og regjeringen hører ikke på oss, men våre hellige trær hugges ned, sier hun. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
VIL BLI HØRT: Den kanadiske urkvinnen «Grandma», Rose Henry, gråter etter et innlegg om skogen i Tla'amin-området som hugges ned. - Fortell verden hva som skjer. Trudeau og regjeringen hører ikke på oss, men våre hellige trær hugges ned, sier hun. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Men jeg knytter forbindelser med urfolk i Kenya, Brasil, Filippinene og Mexico her, sånn at vi sammen kan arbeide for å bli kvitt våre korrupte ledere og storindustrien, sier hun.

Også den kanadiske urkvinnen Grandma gjør nettopp det, forteller hun. Roper ut om uretten som gjøres av politikere og industri.

- Her inne blir vi ikke hørt, så jeg drar hjem og vi tar med trommene våre og vår 750 år gamle trestamme. Men vi må fortsette kampen ute. Hver dag har jeg møtt urfolk fra Brasil, Filippinene og andre land. Naturen dør og forfedrene våre gråter, sier hun.

Naturen ad undas

I et vanlig år skulle det ha vært iskaldt i Montreal akkurat nå. Tre meter snø og 20 til 30 minusgrader. Den siste uka har vært skiftende, alt fra påskestemning til snøvær og sol. Idet Filippinenes delegasjon er på vei ut av COP-en, en sein ettermiddag, er det blitt kaldt igjen.

EKSOTISK: En blide delegasjonen fra Filippinene vil ha bilde med snøkreasjonene utenfor COP-en. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
EKSOTISK: En blide delegasjonen fra Filippinene vil ha bilde med snøkreasjonene utenfor COP-en. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Ta bilde av oss. Hjemme er det aldri under 20 pluss, så disse snøskulpturene er eksotiske for oss, ler de og smiler bredt.

Uansett hvem Dagbladet prater med, er det alvor. Filippinene rammes stadig av tyfoner og kraftige tropiske stormer. Det er også et av landene i verden som er mest utsatt for jordskred jordskjelv og vulkanutbrudd. Og det som preger fattige land verden over: Avskoging, mangel på rent drikkevann og høy luftforurensning.

- Men den historiske naturavtalen kan vi gå inn i jula på kloden med at natur endelig er tilbake på det nivået hvor klimaet har vært lenge. Det holder ikke med det grønne skiftet, hydrogen og batterifabrikker. Vi må ta vare på naturen. Samtidig - om vi ikke løser klimakrisen, går i hvert fall naturen ad undas. Det er det viktigste intellektuelle bidraget til sammenhengen, sier Barth Eide.

Klimaangst

På mediasenteret sitter den ti år gamle youtube-stjernen Robert sammen med mora og nissehjelperne. De samler sammen brev som barn fra hele verden har sendt Robert.

YNGSTE DELTAKER: 10-årige Robert fra Canada er COP15s yngste deltager og miljø-youtube-stjerne. - Jeg er her for å gjøre en forskjell i verden, sier han. Han har med seg brev fra barn i hele verden, med beskjed til politikere og ledere om hva de må gjøre for å gjøre kloden til et bedre sted. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
YNGSTE DELTAKER: 10-årige Robert fra Canada er COP15s yngste deltager og miljø-youtube-stjerne. - Jeg er her for å gjøre en forskjell i verden, sier han. Han har med seg brev fra barn i hele verden, med beskjed til politikere og ledere om hva de må gjøre for å gjøre kloden til et bedre sted. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- De gir vi til de lederne her som lover å gjøre en god jobb for å redde klimaet og naturen. De får også et godteri, men bare om de lover å være på den gode siden, sier Robert.

Helt siden han var fem år har han vært opptatt av klima. Det gjorde ham så redd, at han ikke fikk sove om natta, ifølge mora. Under covid ville Robert bli youtube-stjerne. Der prater 10-åringen med barn, forskere og organisasjoner over hele verden, som jobber mot klimaendring og bevaring av naturen.

- Jeg vil gjøre en forskjell. Gjøre verden til et bedre sted, slår Robert fast.

Hodet i mobilen

Det er tydelig hardt å skulle redde kloden og være med på alle foredragene, møtene og utstillingene. Spesielt når de samme ordene nevnes. Igjen, igjen og igjen. Natur, biomangfold, sirkulærøkonomi, bærekraft... Heldigvis har mange godt sovehjerte. I liggestoler, hengekøyer - men også sittende strak rett opp og ned, mens foredragsholdere forteller om sine hjertesaker.

Og så er mobilen god å ha. Det er ikke bare på ungdoms- og videregående at et mobilhotell kan være bra å ha. På nær alle foredrag sitter et stort antall deltagere med hodet ned i mobilen.

IKKE EN TIME UTEN: Mobilen er en COP-deltagers veldig gode venn. Både inne i møtelokalene og salene og i gangene. Ja overalt, egentlig. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
IKKE EN TIME UTEN: Mobilen er en COP-deltagers veldig gode venn. Både inne i møtelokalene og salene og i gangene. Ja overalt, egentlig. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Uff, ja. Noen gjør nok det av feile grunner, men det er nok litt multitasking og. At en må følge med på utvikling andre steder, sier Barth Eide.

Som taler er Espen Barth Eide er én av de gode i Montreal. Prater høyt og tydelig, og kommer stadig med små anekdoter eller spøker for å holde på publikum.

- Du har ti sekunder på å fange oppmerksomheten, så du må gi dem noe punchy. Ellers er tilbake på mobilene igjen, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer