Hardt mot hardt

Etter statsministerens redegjørelse på over en time i et nesten fullsatt Storting, sendes regjeringens skjebne over til samferdselskomiteen. Der har Høyre og Arbeiderpartiet ledelse, flertall og full kontroll. Men Bondevik vant gårsdagens runde. Han avsluttet med å legge ut agn til Høyre ved å bekrefte budsjettavtalen om delprivatisering av Telenor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før statsministeren gikk på talerstolen, signaliserte oppmøtet i salen, den stappfulle presselosjen og finansministerens nærvær at dette var alvor. Etterpå la både Thorbjørn Jagland og Jan Petersen vekt på å beholde alle sine opsjoner. Nå kan de i fred og ro gå gjennom alle dokumenter, også de som foreløpig er hemmeligstemplet i departementene. Og de har innkalt regjeringens svakeste kort, samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll, til åpen høring. Der får utspørrerne statsråden i fri dressur, uten Bondevik som verge.

  • Høyres Jan Petersen holder sitt krutt tørt ved å si at de samme to hovedspørsmålene som kunne stilles før statsministerens redegjørelse, står ubesvart etterpå. Petersens ene spørsmål er om aksjonæravtalen ble skrevet «vanntett nok», altså om regjeringen dekket seg «godt nok opp». Høyre-lederens andre spørsmål er om regjeringen hadde en tilstrekkelig offensiv strategi da presset mot fusjonen økte. Et nei-svar på begge ligger snublende nær, ettersom det hele bevislig gikk «åt skogen».
  • Arbeiderpartiets Thorbjørn Jagland holder sitt krutt tørt ved å spørre hvorfor regjeringen ikke stoppet opp allerede under utarbeidelsen av proposisjonene til Stortinget og Riksdagen i vår, og skaffet seg en klargjørende runde med svenskene. Seinest burde det skjedd noe etter brevvekslingen mellom statsrådene Fjærvoll og Rosengren i september. Innholdet i disse brevene kan leses som atskillig mindre oppklarende enn Bondevik framstilte det i går. Og ennå vet ingen om alt belastende innhold i brev, dokumenter og notater er kjent. Statsministerens redegjørelse var svært omfattende og detaljert. Jan Petersen roste akkurat det. Men det stiller også Bondevik utsatt til dersom det dukker opp sakspapirer med nye opplysninger som han har utelatt.
  • Uten å si det med rene ord la statsministeren hele skylda for fadesen på svenskene. Det bærende argument tvers gjennom redegjørelsen er at regjeringen har anstrengt seg betydelig for å forsikre seg om at svenskene hadde til hensikt å overholde aksjonæravtalens stemmerettsbegrensninger. Bondevik sier at til sjuende og sist må en slik avtale baseres på tillit. Det er grenser for hvor mange ganger du kan be om forsikringer. Slik møter han kritikken hardt mot hardt. Han tvinger kritikerne til å føre overveldende bevis for at regjeringen ikke kunne være i god tro om svenskenes hensikter. Arbeiderpartiet har problemer med å argumentere for at regjeringen burde være så mistenksomme overfor lederne i Jaglands svenske søsterparti at den ikke bare dobbeltsikret, men også tok skritt for å være trippel- og kvadruppelsikret.
  • Framfor alt må Arbeiderpartiet og Høyre kunne begrunne at Stortinget er blitt feil informert av regjeringen i proposisjonen dersom denne saken skal få et mer omfattende etterspill enn heftig formulert kritikk i komiteens merknader. Inntrykket etter Bondeviks redegjørelse er ikke at regjeringen forsøkte å holde noe skjult og skrev proposisjonen mot bedre vitende. Statsministeren kom ikke med noen nye opplysninger i redegjørelsen, men klarte å stille sammen et bilde av en statsråd og en regjering som hadde grunn til å stole på sine svenske partnere. Tross alt.
  • Carl I. Hagen var nærmest å stille mistillitsforslag. Egentlig var det nesten to, men det ene var en drøm og rettet mot svenskene. Han kritiserte Bondevik-regjeringen fordi den avstår fra rettslig oppgjør med krav om erstatning. Dermed skårer han poeng på svenskehets, støtter regjeringen i at den hadde grunn til å være i god tro, men kritiserer at den ikke tar konsekvensen av sin egen argumentasjon. Slik får han som ikke tok noen forbehold da det gjaldt, billig rampelys, mens SV, som kan triumfere med «hva sa vi», igjen havner på sidelinjen.