Harlem må snu

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Justisminister Hanne Harlem har vist en meget svak politisk og rettslig vurderingsevne i debatten om bruk av varetekt. I Dagbladet i går gjentar hun sine argumenter for å la den som blir arrestert av politiet, sitte tre dager i varetekt uten domstolsbehandling av fengslingsvilkårene. Harlem forsøker å berolige oss med at ordningen, som Justisdepartementet selv sier har «klare rettssikkerhetsmessige betenkeligheter», vil falle bort etter tre år dersom frykten er berettiget.
  • Harlem kan ikke ha forstått kjernen i den kritikken Dagbladet, Aftenposten, Advokatforeningen, tidligere justisminister Odd Einar Dørum og professor Thomas Mathisen hver for seg har rettet mot ordningen. I strafferetten gjelder ikke prinsippet om at man må knuse egg for å lage omelett. Hvor mange uskyldige skal lide overlast i politiets kjellere før Harlem har eksperimentert ferdig? Og hvilken erstatning skal hun yte den som blir offer for uberettiget fengsling i tre døgn før vedkommende får prøvd saken sin for en dommer?
  • Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 5 krever at en fengslet person «straks» framstilles for en domstol. Dette er et krav Norge burde etterleve absolutt, uten å legge seg tettest mulig opp mot de yttergrensene menneskerettsdomstolen i Strasbourg satte i en britisk fengslingssak mot mistenkte terrorister i Nord-Irland. Harlems byråkrater formulerer seg på avslørende vis: «Det er imidlertid ikke i strid med EMK artikkel 5 at uskyldige fengsles. Hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse kommer her inn med full tyngde.»
  • Klarere kan det ikke uttrykkes at Justisdepartementet med åpne øyne setter angivelige fellesskapsinteresser foran enkeltmenneskets rettssikkerhet. For forsvarsadvokaten Harald Stabell, som også har vært på ville veier i denne saken, må det være et betydelig problem at justisministeren bruker ham som rettspolitisk alibi både i høringsnotatet og i avisene. Justisministeren har ikke noe annet å gjøre enn å legge forslaget i arkivskuffen for skandaløse feilgrep.