Harmoni skal vedtas

Kinas Kommunistiske Parti holdt sin første kongress i hemmelighet i Shanghai i 1921. Nå er det faner og flagg, men fortsatt dulgte agendaer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEIJING (Dagbladet:) Når Kinas Kommunistiske Parti idag åpner sin 17. partikongress skjer det bokstavelig talt med en åpenhet som er relativt ny på disse kanter. Mer enn 1000 tilreisende pressefolk ventes til Folkets store hall på Den himmelske freds plass der partiets leder, president Hu Jintao, skal avgi sin statusrapport for de mer enn 2000 delegatene på partikongressen.

I dagene forut for den femårlige kongressen har Sentralkomiteens 354 medlemmer holdt plenumsmøter her i Beijing for å stake ut politikken for nye fem år. Politbyrået og dets såkalte Stående komité har jobbet intenst i kulissene med å konsolidere maktblokker og flytte sjakkbrikker. Det skal nemlig plukkes ut en «kronprins» som skal overta partiledelsen – og dermed ledelsen av Kina – etter Hu Jintao når han går av om fem år.

DE VEL 2000 delegatene skal strø sand på en politikk som allerede er ferdig utformet i kulissene. De oppfordres til å holde taler og innlegg rundt den politiske rapporten som partiets toppledelse legger fram, men tradisjonen tro venter man mest støtteerklæringer. Uenighet, debatt eller kritikk vil være høyst uvanlig.

I Folkets Dagblad er delegatene blitt kusket med følgende oppfordringer: «Har du skrevet et forslag? Har du forberedt deg på å møte media? Har du opprettet weblogg?»

Den som helt sikkert har et ferdigskrevet forslag er partileder Hu Jintao. Han har etter sigende levert utkast til et tillegg til Kommunistpartiets grunnlov, og vil slik skrive seg inn i historien etter sine «store» forgjengere Mao Zedong, Deng Xiaoping og Jiang Zemin. Hu Jintao er fjerde generasjon i partiets lederskap, og muligens plaget av fedrenes ruvende skygger. Klager over anonym lederstil og nedlatende vitser av typen «Who’s Hu?», har nok også befordret markeringsbehovet. Der Mao etterlot seg sine «Tanker», Deng lanserte sin «Teori» og Jiang oppfant sine «Three Represents» foruten å croone Sinatra-låter, vises Hu fram for massene nå i bilder der han utfører tradisjonell kinesisk papirklipping.

HU JINTAO har to hjertesaker som skal inn i partiets reviderte grunnlov. De omtales i runde vendinger som «vitenskapelig utvikling» og «harmonisk samfunn». Bak de store orda ligger et tidsmessig ønske om en bærekraftig utvikling av miljøhensyn og en utjevning av gapet mellom fattige og rike som blir stadig større i dagens Kina.

Situasjonen som har utviklet seg siden midten av 1990-tallet, den såkalte post-Deng-æraen, er en særkinesisk kombinasjon av autoritært styre og markedsøkonomi. Den økonomiske veksten har vært kraftig mens de politiske reformene har sakket akterut.

Politiske analytikere her mener at det er denne ubalansen som har beredt grunnen for de mange politiske korrupsjonsskandalene som nå rulles opp. Den heftigste for øyeblikket er saken mot Shanghais partisjef, Chen Liangyu, medlem av den såkalte «Shanghai-gjengen» som var Jiang Zemins maktbastion. Chen er nå utestengt fra kongressen og blir ventelig stilt for retten med det første.

HANS ETTERFØLGER, Xi Jinping, regnes som en av Kinas mulige «kronprinser». Han skal ikke være Hus kandidat. Hu ønsker å redusere Jiang Zemins gamle gutter blant de ni medlemmene av Politbyråets Stående komité, hvor han er opptatt av å få sin allierte, Li Keqiang fra Liaoning-provinsen, innvalgt og utpekt som etterfølger. Først ved partikongressens avslutning vil Kinas nye maktansikt avtegne seg.

Det er en gjengs oppfatning her om at det sterke, sentralistiske lederskapet i Kommunistpartiet personifisert ved politiske bautaer som Mao og Deng, hører fortida til. I dag ledes partiet av ordinære mennesker. Mange mener også at partiet har større evner til å kontrollere enn til å styre.

Men kontrolloppgavene står i kø for Kinas lederskap; konkrete korrupsjonssaker, gruveulykker, matsikkerhet, AIDS-spredning og mediereformer må behandles straks. Et oppgjør med partiets nære historie, altså et kritisk lys på fenomenene som forårsaket bråstopp i demokratiseringsprosessen i 1989, bør også snart presse seg fram i Kinas raske utvikling mot økonomisk supermakt, mener enkelte.

Men demokratisering? Det kan tenkes å stå på partikongressens agenda, men i beste fall bare til bruk innad i partiet.