Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Hårreisende

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) må svare på hvorfor Nav-ofre ble kalt inn til soning etter at politiet var varslet og regjeringen var klar over skandalen.

MÅ SVARE: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har så langt «ikke sagt noen ting», ifølge SV-Øvstegård. Nå må også justisministeren svare om Nav-skandalen. Foto: Peter Talos / NTB Scanpix
MÅ SVARE: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har så langt «ikke sagt noen ting», ifølge SV-Øvstegård. Nå må også justisministeren svare om Nav-skandalen. Foto: Peter Talos / NTB Scanpix Vis mer

- Hvorfor ble ikke fengslingen av uskyldige stoppet etter at Nav hadde varslet politiet? Det er hårreisende. Folk ble satt i fengsel etter at alarmen hadde gått, sier Freddy André Øvstegård (SV) i Stortingets kontrollkomité.

Komiteen hadde i dag sitt andre møte og har totalt sendt over elleve spørsmål til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Nå må også justisminister Jøran Kallmyr (Frp) på banen og svare på fire spørsmål.

- Nå impliserer vi justisministeren, han har så langt ikke sagt noen ting, sier Øvstegård.

Uskyldig dømt - kalt inn til soning

James Rogers (41) ble kalt inn til soning i oktober, etter at departementet og Nav hadde konkludert i EØS-saken og at lovbruddet han var blitt dømt for ikke var et lovbrudd.

41-åringen er svært opprørt over den unødvendige belastningen han ble påført som følge av saken. Han sliter med dårlig helse, og var på ferie i London da ble lagt inn på sykehus der, i perioden han er straffet for i retten.

- Dette har pågått i over et år, og har vært en stor psykisk og følelsesmessig påkjenning. Det har vært virkelig, virkelig vanskelig for meg og familien, sa småbarnsfaren til Dagbladet for to uker siden.

Rogers ble hentet ut fra soning etter ni dager mens han sonet en trygdesvindeldom på 60 dager - som altså viste seg å være på feil grunnlag.

- Midt på natta ble jeg vekket. «Du må pakke nå», sa de, fortalte 41-åringen til Dagbladet.

Mistenker tidligere varsling

De totalt 15 spørsmålene handler i stor grad om departementets håndtering etter at Nav 20. desember i fjor informerte om at de hadde tapt saker i trygderetten og at praksisen med å nekte Nav-brukere å dra til utlandet kunne være i strid med EØS-reglene.

Et annet spørsmål kontrollkomiteen etterlyser svar på fra Hauglie er om departementet ble varslet om EØS-problemstillingen av andre aktører enn Nav.

- Det kan virke som om det har kommet henvendelser som ikke er i Nav-systemet langt tidligere, sier Øvestegård.

Statsrådene Hauglie og Kallmyr har en ukes frist på å svare på Stortingets spørsmål. Kontrollkomiteen vil ha sitt neste møte torsdag om en uke etter at de har fått svarene fra regjeringen.

Her er spørsmålene til Kallmyr

  • Hva mener justis- og innvandringsministeren kunne vært gjort annerledes for å unngå at dette skjedde?
  • Har Justis- og beredskapsdepartementet ved lovavddelingne på noe tidspunkt vurdert endringer i lovverket som følge av EØS-forordningen?
  • Hvorfor ble ikke soningsinnkallingene og etterlysningene knyttet til disse sakene stoppet med en gang NAV sendte brev om dette til politiet 18. september 2019?
  • Når ble justis- og beredskapsdepartementet informert om saken?
KREVER SVAR: Freddy Øvstegård (SV) og kontrollkomiteen har totalt sendt 15 spørsmål til regjeringen om Nav-skandalen. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KREVER SVAR: Freddy Øvstegård (SV) og kontrollkomiteen har totalt sendt 15 spørsmål til regjeringen om Nav-skandalen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Her er spørsmålene til Hauglie

  • Når og hvordan planlegger statsråden å legge fram for Stortinget en sak om planene for oppfølging av dem som urettmessig har blitt rammet av feilpraktiseringen?
  • Hvordan vil statsråden forsikre seg om at alle som har fått urettmessig straff eller på annen måte er rammet av feiltolkningen av lovverket, blir klar over dette og får riktig erstatning og oppreisning?
  • Komiteen ber statsråden legge fram en tidslinje fra 2011/2012 fram til i dag for departementets befatning med denne saken og innsyn i all relevant dokumentasjon, inkludert brev, vedlegg og referater, fra dialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Nav klageinstans og trygderetten.
  • Komiteen ber om en oversikt, så langt den foreligger, over følgende: a) fordeling av straffesakere på år, b) oversikt over hvor mange av ofrene for straffesakene som er EØS-borgere/norske borgere, c) oversikt over antall saker hvor man kan ha krevd tilbake urettmessig, d) oversikt over hvor mange som kan ha fått avslag på støtte de egentlig kan ha krav på, e) oversikt over departementets vurdering av hvilke ytelser, eller delytelser, som er berørt av feilen som er avdekket. Det bes særlig om en vurdering av tillegget for unge uføre.
  • Et av hovedmålene til trygderetten er å avsi retningsgivende kjennelser for arbeids- og velferedsforvaltningen (Nav) og andre instanser på trygde- og pensjonsrettens område. Hvorfor tok det så lang tid før trygderettens vurderinger førte til praksisendring?
  • Solberg-regjeringen trakk stortingsmelding 46 (2012–2013) «Flere i arbeid» den. 29. november 2013. Hva skjedde da med det igangsatte arbeidet med gjennomgang av omfangsbestemmelsene i folketrygdloven, og hadde departementet en dialog med Nav om dette
  • Komiteen ber om en datert oversikt over hvilke relevante kjennelser fra 2017 og fram til mars 2018 hvor Trygderetten ga Nav medhold og hvilke kjennelser som avviste Navs avslagsvedtak på grunn av manglende eller feilaktig vurdering.
  • Kan denne feilaktige forståelsen av regelverket gå lenger tilbake enn 2012, og hva gjør statsråden for å finne ut av det?
  • I brevet fra Arbeids- og sosialdepartementet til Nav 24. januar 2019 ber departementet Nav selv vurdere om forståelsen er i tråd med forordningen, og ber etaten vurdere og gjøre rede for konsekvenser av å eventuelt legge om praksis. Hvorfor ba departementet Nav selv gjøre denne vurderingen, og ble det gjort andre vurderinger i for eksempel Arbeids- og sosialdepartementet eller Justisdepartementets lovavdeling?
  • Hvordan reagerte Arbeids- og sosialdepartementet da Nav allerede i desember 2018 tok opp at det var usikkerhet rundt tolkningen av artikkel 21 generelt, og gjorde ikke departementet noen mer selvstendige vurderinger av saken utover å be Nav selv vurdere egen praksis på området?
  • Har arbeids- og sosialdepartementet mottatt varsler/blitt informert om denne saken fra eksterne?
MÅ BE OM LOV: Erna Solberg sa unnskyld til Nav-oftrene, men stod fortsatt på at regelverket skal være strengt. Video: Nicolai Delebekk Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media