Harry på tur

Nordmenn rir klimabølgen med 300 hestekrefter bak, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du vet det snart er sommer når kjendisene begynner å kjøre på skjær med flunkende nye millionbåter. Sistemann helt ute av kontroll var unge Idol-Ali som smalt to millioner i bordet for sesongens hittil korteste båttur. Tommy Steine havnet på land bare noen dager tidligere. Kombinasjonen mye penger og lite sjøvett går raskt galt. Tidligere pleide kystfolk å le av rikinger som kom dundrende inn havna med cabincruiseren og smalt i brygga med utskjelt kone som fender og gråtende unger under dekk. Det gikk rykter om at en diger doning som hver sommer lå fortøyd i Havna på Tjøme ikke engang hadde motor, men ble slept ut Oslofjorden hver vår, og det var like greit, for eieren tilbrakte stort sett sommeren hoiende på flybridgen med en drink i hånden.

Landkrabber med svære båter og enda større ego var revynumre. Nå er de en trussel mot omgivelsene og klimaet. Det er ikke så farlig med havnivået for snart kan du gå tørrskodd over fjorden på kjempe-RIBER med 300 hestekrefter i hekken, kartplotter og ekkolodd, fraktet ned til hytta med en super-SUV.

Alle undersøkelser viser at nordmenn er fryktelig opptatt av klima. Etter at FNs klimapanel tidligere i år la fram sine skrekkscenarioer – og alle partier, bortsett fra Frp, slåss om å være grønnest – har nordmenns miljøbevissthet økt drastisk. Hvem ville trodd at klima skulle bli det viktigste spørsmålet i et kommunevalg? Det er det blitt i løpet av denne våren, ifølge målinger. Viktigere enn eldreomsorg, viktigere enn veier, skoler og idrettsanlegg. Men tenke det, mene det og si det til en meningsmåler, det er nå en ting, men å gjøre det?

Nordmenns forbruksmønster avslører at vår bekymring for global oppvarming ikke er så sterk at den legger noen demper på shoppingen. Tvert imot har det generelle forbruket og ikke minst luksusforbruket eksplodert de senere åra – og det har fortsatt å øke kraftig denne klimavåren. Vi flyr mer, bruker mer strøm, kjøper dyrere biler, båter og fritidsboliger. I fjor utgjorde SUV-salget nesten 30 prosent av personbilsalget, og den tendensen holder seg i år, til tross for avgiftsøkning. Vel er enkelte deler av steinrøysa en mobil utfordring, men hele Norge er i ferd med å bli et 4x4 land. Firehjulstrekkeren er blitt en bybil som ikke forserer større hindringer enn en fartshump på vei til å hente ungene i barnehagen. Helgeutfarten fra storbyene likner militære kolonner på vei til å invadere et land, men det er ikke ørken og ulendt terreng monsterbilene tråkler seg gjennom; det er firefelts flate motorveier og landet er som regel Sørlandet. Hvis hyttefolket ikke flyr ned med sjøfly. Luftrommet over Kragerøfjorden og Blindleia er snart så tett at det krever tårn og flygeledelse.

Hva er det som får nordmenn i fredstid til å utstyre seg med fartøy som normalt brukes av forsvaret og politiet? Hummere og RIB’er som er skapt til å takle ekstreme forhold i høy fart er plutselig satt inn i familietrafikken. Det er som en krigserklæring mot miljøet, og det er vanskelig å tro at ikke opplyste nordmenn får en flau smak i munnen av å spy ut forurensende gasser uten annen unnskyldning enn at det er gøy. Riktignok er det lattervekkende når 50 kilos damene slenger fra seg tre-fire tonn stål ved fortauskanten, men først og fremst er det jo hva Lars Sponheim ville kalt harry. Kjempeharry.

Når det kommer til stykket er altså ikke nordmenn så miljøbevisste, ikke i praksis. Vi er heller miljøbevisstløse. Forskere mener at så lenge vi er rike, kommer forbruket til å nå stadig nye rekorder. Lønningene må ned, og vi må tvinges til å bli grønne gjennom skatter og avgifter. Da er det en fare for at Frp’s generalsekretær Geir Moe får rett. Han ble spurt på «Politisk kvarter» om partiets synkende oppslutning skyldtes mangelen på en troverdig klimapolitikk og svarte; bare vent til folk får klimaregningen på bordet. Da er det ikke sikkert de er like opptatt av miljøet. Det er en kynisme partiet dessverre har grunnlag for, kan det se ut som av forbrukerstatistikken. En ting er å kildesortere litt glass og avispapir, men rushtidsavgift og høyere bensinpriser får velgere til å steile.

Politisk lederskap er det uansett ikke, og det må til, hvis handling skal følge holdning. På veien til en bærekraftig utvikling har markedet og private løsninger sine åpenbare svakheter. Dermed kan klimapolitikken bli et nytt vannskille mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, og det er en forklaring på at de rødgrønne kjører hardt på en slik sak i et kommunevalg. Men når den lokale marinaen i sommer omsetter for mange millioner i drivstoff og utstyr, er det tøft å dra på stemmefiske i kystlandet med bremsene på. Det eneste folk vil er å gi full gass.