Fastlegekrisen:

- Haster å ordne opp

Siden Ingvild Kjerkol (Ap) ble helse- og omsorgsminister, har antallet personer uten fastlege økt med 50 000. - Ordningen rakner, sier leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev.

VALGLØFTE: På valgnatten sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at regjeringen skulle jobbe for å redde fastlegeordningen. Så langt har lite skjedd. Foto: Javad Parsa / NTB
VALGLØFTE: På valgnatten sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at regjeringen skulle jobbe for å redde fastlegeordningen. Så langt har lite skjedd. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Publisert

Under valget i fjor høst lovte Ingvild Kjerkol (Ap) at regjeringen skulle redde fastlegeordningen. Nye tall fra Helfo viser at over 175 000 nordmenn i dag mangler fastlege.

Og fra Kjerkol tiltrådte som statsråd og fram til juni, har over 50 000 nordmenn mistet fastlegen sin.

- På valgnatta sa Kjerkol at dette var førsteprioritet. Dette er ikke å holde løftet, sier Bård Hoksrud (Frp), andre nestleder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Provosert

Hoksrud mener det er provoserende at regjeringen ikke gjør noe for å redde fastlegeordningen.

- Penger må på bordet nå – det er ikke nok å vente til statsbudsjettet i 2023. Hvis huset begynner å brenne, venter man ikke med å slokke til det er brent ned, sier han til Dagbladet.

Også leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, mener det haster med å ordne opp.

- Hadde store forhåpninger

I det reviderte statsbudsjettet som regjeringen la fram i mai, ble tilskuddet til fastlegeordningen økt med 100 millioner i forhold til forrige regjering. Dette er likevel ikke nok, mener Klev.

- Vi har ønsket en raskere iverksettelse av tiltak, og hadde store forhåpninger til en ny regjering. Vi hadde håpet at det kom noe for å berolige fastlegene om at man var i en prosess for å ordne opp. Det gjorde det ikke, sier han.

Han påpeker at det ligger et stort ansvar på statsbudsjettet for 2023.

- Kjerkol har vært tydelig på hva de skal gjøre, men det er tempoet og kraften vi har savnet.

- Ordningen rakner

I mellomtida ser problemet ut til å øke. Bare mellom mai og juni mistet 12 000 pasienter fastlegene sine. Dette tilsvarer rundt 400 hver dag.

Spesielt kritisk er situasjonen i Gjøvik og Bjørnafjorden. Over 6000 innbyggere i hver kommune mangler fastlege.

- Det er ikke lenger en fastlegekrise, men en pasientkrise. Det er pasientene det går utover. Legene kan finne nye jobber, men pasientene taper og sitter igjen med konsekvensene, sier Klev.

Samtidig vil presset på den øvrige helsetjenesten bare øke. Sykehus og legevakt får større pågang, og da øker presset på de gjenværende legene i kommunene.

- Ordningen rakner, og det haster å ordne opp, sier han.

Ifølge Klev er den største utfordringen for fastlegeordningen at legenes arbeidsbelastning har økt til et uhåndterbart nivå. Det handler om å ha tid til pasientene og ansvaret som følger med.

- Det er alarmerende at flere erfarne fastleger nå slutter. De har holdt ut lenge uten at det har kommet tilstrekkelige kraftfulle tiltak. Det er tragisk at vi nå mister disse, sier han, og legger til:

- Staten har ikke tilrettelagt slik at man får gjort jobben man skal uten at arbeidsuka blir altfor lang.

Samtidig er ordningen underfinansiert.

Forskjeller mellom kommunene

I dag må kommunene selv subsidiere fastlegeordningen betydelig. Dette gir økte utgifter på kommunenivå, og skaper store forskjeller mellom kommunene.

Klev påpeker at det som skulle være en nasjonal ordning, ikke lenger er det.

- Kommunene har en rolle, men uten statlig tilstrekkelig finansiering, tror jeg ikke det er mulig å snu den negative spiralen. Det må komme et løft fra nasjonalt hold for å kunne tro at ordningen kan videreføres.

Krise for pasientene

Mye handler om å gjøre jobben attraktiv igjen. Da fastlegeordningen ble til i 2001, var det med gode betingelser for både leger og pasienter.

- Det var balanse mellom finansiering og oppgaver, slik at man kunne ha en håndterbar arbeidstid og sammenliknbar lønn. Slik er det ikke lenger, påpeker Klev.

Mangelen på fastleger ble først varslet om for ti år siden. Da ble det ikke gjort noe. Siden den gangen har fastlegene fått flere oppgaver, men ingen økning i ressurser.

- Ikke gjort nok

- Dette er en krise vi tar på aller største alvor, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt.

Han trekker fram at det allerede ble gjort noe i statsbudsjettet for 2022, da tilskuddet til fastlegeordningen ble økt med 100 millioner i forhold til forrige regjering. I tillegg ble den såkalte ALIS-ordningen gjort nasjonal.

Dette er en tilskuddsordning som skal få flere leger til å starte opp med og fullføre spesialisering i allmennmedisin. ALIS-ordningen skal gi økt trygghet og økonomisk forutsigbarhet for allmennlegene som spesialiserer seg.

- Man har også laget en tilskuddsordning for legevaktene i distriktene. Vi jobber intensivt for å snu utviklingen, og kommer med flere grep i statsbudsjettet for 2023, sier Bjørkholt.

- Hvorfor venter dere med å ta grep til 2023, når krisen er så omfattende allerede?

- Dette er en krise som har utviklet seg og som har vært varslet i ti år. Da er det ikke bare å snu. Det er et enormt tankskip, så det er ikke gjort i en håndvending.

Bjørkholt presiserer at selv om det allerede er gjort noen tiltak, så har ikke det vært nok til å snu trenden.

- Siden krisen er så dyptgående og langvarig, krever det grep som igjen krever midler i statsbudsjettet. Vårt første statsbudsjett er budsjettet for 2023, som presenteres i oktober, så det er da vi virkelig får gjort noe.

- Hvilke grep er det dere vurderer i statsbudsjettet?

- ALIS-ordningen har vært en stor suksess, og rekruttering i praksis har fungert ganske bra. Dette skal vi videreutvikle. Ellers jobber vi med ganske kraftfulle og strukturelle grep, men vi kan ikke røpe mer per nå, sier Bjørkholt.

Han påpeker at regjeringen er i tett dialog med Legeforeningen og KS Kommunesektorens organisasjon for å finne en løsning på fastlegekrisen.

- I dialogen ser vi også på om vi kan gjøre organisatoriske grep for å forbedre tjenesten, og om vi kan jobbe på andre måter for at flere pasienter får behandling.

- Ordningen kneler

Leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, er klar på at fastlegeordningen bør bestå.

- Det er den beste organiseringen i primærhelsetjenesten som vi har hatt, men nå kan man si at den kneler litt under sin egen suksess, sier han.

Forskning har vist at å ha en lege som kjenner pasienten, har stor betydning. Det gir færre legevaktbesøk og færre innleggelser på sykehus. Også dødeligheten går ned på sikt.

- Samfunnsøkonomisk er det å styrke fastlegeordningen en liten kostnad for hva man får igjen, sier Klev avslutningsvis.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer