Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ap-analyse: - Traff ikke med hovedsakene i valgkampen i 2019

- Haster med å gjenvinne tillit

Arbeiderpartiet har høy tillit hos velgerne på velferd. Men det var bompenger, klima og distrikt som dominerte valgkampen. Derfor ble Ap dobbelt rammet, skriver Ap i sin egen valganalyse.

- Vi har en jobb å gjøre med å gjenvinne tilliten. Og vi har på ingen måte god tid, sier partisekretær Kjersti Stenseng. Sammen med nestleder Bjørnar Skjæran reiser hun rundt i partiet for å lytte og lære etter et elendig kommunevalg. Ap må gjenreise tilliten og vise at det er partiet for vanlige arbeidsfolk, sier Ap-toppene. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
- Vi har en jobb å gjøre med å gjenvinne tilliten. Og vi har på ingen måte god tid, sier partisekretær Kjersti Stenseng. Sammen med nestleder Bjørnar Skjæran reiser hun rundt i partiet for å lytte og lære etter et elendig kommunevalg. Ap må gjenreise tilliten og vise at det er partiet for vanlige arbeidsfolk, sier Ap-toppene. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet Vis mer

Arbeiderpartiets egen analyse av valgresultatet viser at partiet har høy tillit hos velgerne på velferdssakene. Men på sakene som dominerte valgkampen, bom, samferdsel, klima og distrikt, har Ap mindre tillit.

Dermed ble partiet rammet dobbelt:

Ap trakk ikke til seg valgere på de sakene som preget valgkampen. Og de sakene blokkerte for oppmerksomhet om Aps velferdspolitikk, lyder konklusjonen.

Ap taklet ikke sentrum-periferiaksen godt nok verken i 2017 eller i 2019. Som Ipsos-undersøkelsen for Dagbladet har vis, mistet Ap velgere til Sp, SV, Rødt og MDG. Ap lekket mest til Sp.

Dårlig tid

- Vi har en jobb å gjøre med å gjenvinne tilliten. Og vi har på ingen måte god tid, sier Stenseng til Dagbladet.

Kamp mot privatisering av velferd, opprydding i arbeidslivet, økt statsstøtte til ny, grønn industri. Det er stikkord for prosjektet Ap skal vinne valget og regjeringsmakten på i 2021.

Ap-leder Jonas Gahr Støre skal selv lede arbeidet med nytt partiprogram. Nestleder Hadia Tajik er ny finanspolitisk talsperson, og jobber med alternativt statsbudsjett. Den andre nestlederen, Bjørnar Skjæran, og partisekretær Kjersti Stenseng besøker i høst kommuner og regioner der partiet gikk kraftig tilbake ved kommunevalget.

Forrige uke var hun og Skjæran på Helgeland, der Ap tapte stort til Senterpartiet. Neste tur går til Innlandet.

Mistet flest velgere i storbyene

Aps undersøkelse etter valget viser:

* Ap mister små kommuner i distriktene, men holder ordførervervene i de større stedene.

* Ap faller i størrelse hele landet, men mest i volum i de store byene: Omlag 50 prosent av stemmefallet skjedde i Oslo, Bergen og Trondheim.

* Aps beste kommuner ble: Træna (67 prosent), ) Nord-Fron (61,2 prosent), Hasvik (60 prosent, Lierne (59,2 prosent) og Vega (58 prosent).

Aps dårligste kommuner ble: Hægebostad (6,9 prosent), Hå (7,9 prosent), Bø (8 prosent), Stranda (10,2 prosent) og Ørsta (10,6 prosent).

*Ap faller i tradisjonelle bastioner, som Sauda.

DAGEN DERPÅ: Arbeiderpartiets sentralstyre møtes dagen etter lokalvalget. Vis mer

Kommunemakt

Etter et elendig kommunevalg med 24, 8 prosent er det altså likevel mye for Ap å bygge på, ifølge Ap-toppene:

*Ap er det største ordførerpartiet. Andelen velgere som vil bo i Ap-styrte kommuner etter forhandlingene vil være på nivå med 2015.

* Etter at de aller fleste konstitueringene er over, har Ap 147 ordførere. De har mistet over 50 ordførere sammenlignet med 2015, men det har samtidig blitt 72 færre kommuner.

*40 prosent av Ap-ordførerne er kvinner, mot 33 prosent for fire år siden. Andelen kommunestyremedlemmer under 30 år har økt. Det samme har andelen fra fagbevegelsen.

*Andres misære er heller ikke å forakte: Høyre har per nå 34 ordførere, og bare en håndfull i Nord-Norge. Høyre har mistet makt i alle de store byene.

Den rødgrønne kommunemakten skal brukes maksimalt fram mot 2021, ifølge partisekretæren. 7. november samles alle Ap-ordførerne for å diskutere felles arbeid i posisjon, blant annet hele stillinger i kommunene.

Tøffere opposisjonsparti

- Hva slags tilbakemeldinger får dere?

- Det er noen ting som går igjen: Vi må være et enda tydeligere alternativ til høyreregjeringen. Motstanden mot sentralisering og privatisering har styrket seg etter 2017. Vi skal ha enda tydeligere fokus på våre kjerneområder: Velferd, arbeidslivspolitikk, økende forskjeller, eldre og helse. Det er saker der vi har stor tillit, men som ikke har preget dagsorden i stor nok grad. Det må vi bidra til, sier Stenseng.

- I Distrikts-Norge vil folk ha en mer aktiv næringspolitikk. Mange ordførere er frustrerte over at de må kjempe mot en stat som vil stikke av. Vi må sette slutt for høyreregjeringens næringsnøytrale politikk, og få en aktiv industripolitikk der staten tar en rolle, sier Skjæran.

- Vi trenger nye innretninger for risikoavlastning. Skal du investere i ny industri, er tidshorisonten kanskje 30-40 år. Nærskipsfarten for eksempel, er klar for det grønne skiftet, men trenger hjelp til omstilling. Kapitalen søker alltid mot avkastning. Vi trenger en stat som stiller opp til markedet er åpnet.

- Det andre i den sosialdemokratiske tilnærmingen er at når noen høster av naturressursene, skal det legges igjen noe lokalt. Vi ser at flere og flere kommuner sier til å stille areal til oppdrettsnæringer og vindkraft.

- Hvis du som lokalsamfunn ikke tror du får nok igjen for areal du stiller til disposisjon, vil motstanden øke mot næringer vi vet at vi kommer til å trenge i framtida. På ett eller annet tidspunkt vil inntektene fra sokkelen gå ned, og da må vi bygge opp nye næringer på de ressursene vi har rundt i hele landet, sier Skjæran.

For arbeidsfolk

- Hvem skal Ap være til for?

- Den diskusjonen kommer ofte etter valg. Jeg mener svaret er soleklart: Vi må være knalltydelige på at vi er partiet for vanlige arbeidsfolk over hele landet.

- Derfor er kamp mot privatisering av felles velferd den store ideologiske kampen mot høyresida. I arbeidslivet gjelder det hele, faste stillinger for vanlige lønnsmottakere, enten det er i helse- og omsorgssektoren eller i privat sektor, som bygg og anlegg eller handel- og servicenæringer, sier Stenseng.

På landsmøtet i Fellesforbundet gikk et stort mindretall inn for å skrote EØS-avtalen. Kritikken mot Ap var langvarig og ramsalt.

- At Fellesforbundet markerer seg kraftig overfor Ap og har forventninger til oss, det er bra. Vi trenger en storrengjøring i arbeidslivet. I kommunene vi styrer, setter vi høyere standarder. Dette vil vi ta med oss og gjøre til nasjonale standarder som er like høye eller høyere. Det som er bra med det fagligpolitiske samarbeidet, er at vi får diskutert skikkelig med de som har skoen på, sier Skjæran.

Fagligpolitisk samarbeid

Men ved kommunevalget stemte bare 33 prosent av LOs medlemmer på Ap. Det er til og med lavere enn ved stortingsvalget i 2017, da andelen var 38 prosent.

- Det gjenspeiler valgresultatet. VI har en jobb å gjøre. Å styrke det fagligpolitiske arbeidet er en hovedprioritering. Det første vi går i gang med på ordførerkonferansen, er heltidsstillinger, sier Stenseng.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media