Hastverks- løsninger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går brakte vi en reportasje om en asylsøker fra Libya som voktes av to vektere døgnet rundt på asylmottaket. Som det framgår av dagens avis, er det ikke enestående at asylsøkere viser voldelig oppførsel eller at det leies inn vektere for å passe på dem. Prisen for slike livvakter er 20000 i døgnet. Og vel å merke: Vekterne har bare hjemmel til å passe på dem på mottakets område, ikke når de går utenfor.
  • Å leie folk for å vokte farlige asylsøkere må være den dårligste av alle mulige løsninger. Ikke bare er det dyrt, sikkerheten som skapes er illusorisk i og med at vedkommende likevel kan gå fritt omkring utenfor mottaket. Derved skapes også frykt blant naboene, og engstelse for å ha mottak i nærmiljøet. Kommunalminister Erna Solberg sier til Dagbladet at hun daglig må forholde seg til trusler fra asylsøkere som politiet anser som farlige.
  • Den samme Erna Solberg har nylig foreslått en dramatisk reduksjon av behandlingstida for asylsøknader. Søkere med angivelig grunnløse søknader - som i dagens nyspråk blir kalt «grunnløse asylsøkere» - skal ekspederes tilbake til hjemlandet i løpet av 72 timer. At søknaden er grunnløs, avgjøres av stedet søkeren kommer fra, ikke av vedkommendes egne ord. Det sier seg selv at Norge ved en slik praksis tar et langt skritt bort fra idealene om rettssikkerhet og individuell behandling av søknadene.
  • Når det leies inn vektere for å passe på et menneske døgnet rundt, avslører også det hvilket misforhold som eksisterer mellom de «norske verdier» om humanisme og rettssikkerhet vi gjerne smykker oss med, og behandlingen av mennesker som kommer hit som asylsøkere. Vi tviler ikke på at det finnes voldelige asylsøkere; flere av dem har en kaotisk og destruktiv bakgrunn. Vi tviler heller ikke på at behandlingstida av asylsøknadene er for lang etter dagens praksis, men vi mener at det må foreligge andre måter å løse disse problemene på enn forhastete vedtak om livvakter på selve mottakene eller summarisk behandling av søknadene. Begge løsningsmetodene smaker av hastverk framfor vilje til å gå inn i kompliserte saksforhold.