Hatet i Kina- mislikt av USA

Han heter Chen. Kina hater ham. USA misliker ham. I morgen kan han bli valgt til president på Taiwan. Utfallet kan påvirke hele verden. Det skremmer mange av velgerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Velgerne på Taiwan er både redde, sinte og usikre. I morgen velger de ny president. Om Chen vinner, blir valget et slag i ansiktet på Kina. Da kan det skake en hel verden. I går minnet USAs forsvarsminister William Cohen Kina om at USA om nødvendig vil forsvare Taiwan militært. Men han minnet også Taiwans velgere om at USA ikke ønsker et uavhengig Taiwan.

Alt kan skje
Cohens utspill var et svar på truslene fra Kinas statsminister Zhu Rongij. Han truer Taiwan med krig, om det nå velges en president som går inn for et uavhengig Taiwan. Valget har tre kandidater, Chen, Chan og Soong. Ingen av dem er klare favoritter. Valget er det mest demokratiske, og minst forutsigbare, som noensinne er gjennomført på Taiwan. Det kan bety sluttet på ettpartiveldet på øya. Chans parti, Kuomintang, har regjert alene i over 50 år. Chen, som representer Demokratiske fremskrittspartiet, er tornen i Kinas øye. Han støtter et uavhengig Taiwan. Han vil at folket på Taiwan skal avgjøre spørsmålet i en folkeavstemming. Soong stiller som uavhengig kandidat. Han har brutt med Kuomintang.

Frykter krig
De fleste av velgere på Taiwan er vant til trusler fra Kina. De har vokst opp med dem. - De siste truslene fra Kina ser ut til å ha skremt velgerne denne gang, sier direktør Hung Yung-tai ved Chengchi-universitetet til nyhetsbyrået AP. Investorer ble i alle fall skremt. Aksjekursene på Taiwan raste nedover etter den kinesiske statsministrerens truende tale. Ifølge en måling frykter over 40 prosent av velgerne for at det blir krig mellom Kina og Taiwan. Om lag like mange mener at truslene fra Kina vil påvirke utfallet av valget i morgen. Velgerne har det på ingen måte lett. De tre kandidatene har alle 25 prosent av velgerne bak seg. De siste 25 prosentene er fortsatt usikre. Valget er med andre ord helt åpent.

Ekstra støtte
Chen, som trues av både Kina og Kuomintang og mislikes av USA, kan på ingen måte utelukkes som vinner. Kanonaden mot ham kan sikre ham ekstra sterk støtte. Men Chen vet også at svært få av velgerne ønsker et uavhengig Taiwan. Derfor slo han i går fast at det er ingen grunn til å erklære Taiwan som en uavhengig stat - om øya ikke angripes av Kina. Det store flertallet på Taiwan sier nei takk til endringer. De vil ikke ha uavhengighet. De vil ikke gjenforenes med Kina. Deres håp og bønn er at tida skal gå uten at det skjer noe alvorlig, og at forholdet til Kina vil normalisere seg, mest av økonomiske grunner. Politikerne har egentlig samme holdning. De tre kandidatene ser alle for seg en framtid hvor det moderne Taiwan samarbeider med Kina i oppbyggingen av det kinesiske, frie markedet. Og de oppretter gjerne alle slags økonomiske forbindelser med Kina for å få det til. Men ingen av dem vil forhandle med Kina om gjenforening - før Kina er blitt et demokrati og Taiwan en likeverdig partner. Men det kinesiske kommunistpartiet sier tvert nei til en slik utvikling, så derfor handler valget i morgen ikke bare om Taiwan, men vel så mye om politistatens Kinas framtid.