Hatet mellom politiet og den svarte befolkningen: - Må til slavetida for å finne svaret

USA-ekspertene er enige.

SKUTT OG DREPT: 6. juli ble 32 år gamle Philando Castile blir skutt og drept etter å ha blitt stoppet av politiet for en rutinekontroll mens han kjørte bil i småbyen Falcon Heights i Minnesota. Foto: Skjermdump CNN / Facebook / Privat
SKUTT OG DREPT: 6. juli ble 32 år gamle Philando Castile blir skutt og drept etter å ha blitt stoppet av politiet for en rutinekontroll mens han kjørte bil i småbyen Falcon Heights i Minnesota. Foto: Skjermdump CNN / Facebook / Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Torsdag ble tolv politibetjenter skutt i Dallas, hvorav fem ble drept, av en forbitret afroamerikansk snikskytter.

Gjerningspersonen, som ble drept av politiet, sa at han ønsket å drepe hvite mennesker, spesielt hvite politibetjenter.

Slavetida

Masseskytingen skjer etter protester med anklager om politiets brutale behandling av svarte amerikanere.

Spørsmålet mange stiller seg er hvordan denne konflikten, mellom svarte amerikanere og politiet, da spesielt hvite betjenter, har oppstått.

Thorbjørn Lindstrøm Knutsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU mener man gå tilbake til slavetida for å finne årsaken.

- Det har foregått en rasekonflikt mellom svarte og hvite helt siden slaveriet. Det er nemlig slik at det ikke finnes en slik konflikt som dette mellom hvite og asiatere, eller hvite og latinamerikanere, sier han til Dagbladet.

USA-ekspert Hilmar Mjelde ser også bakover.

- Den afroamerikanske befolkningen har lenge vært mye dårligere stilt enn hvite økonomisk og på flere levekårsstatistikker. Disse levekårsforskjellene har røtter helt tilbake i slaveritiden. En har ikke lyktes med å tette dette gapet, blant annet i forhold til å jevne ut forskjeller i utdanning, sier han.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer