Hauken som hoppet av

Francis Fukuyama erklærte historiens slutt da Berlin-muren falt, og var en av arkitektene bak nykonservatismen som formet George W. Bushs utenrikspolitikk. Så vendte han seg mot sine venner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet):

I februar 2004 blir Francis Fukuyama invitert av sin venner til en årlig middag på American Enterprise Institute i Washington DC. Taler for kvelden er den konservative kommentatoren i Washington Post, Charles Krauthammer. Tema er Irak, og den vellykkede krigen som hadde fjernet én av verdens verste diktatorer fra makta. Mange av de frammøtte, inkludert Francis Fukuyama, hadde vært med på å servere argumenter på sølvfat til Bushs hauker. Middagsgjestene applauderer Krauthammers hyllingstale. Bortsett fra Fukuyama.

-  Jeg tenkte at jeg ikke lenger bor i det samme universet som disse folkene. Den gang var opprøret økende i Irak, og ingen spor av masseødeleggelsesvåpen var funnet, sier han nå.

Hans offentlige brudd ble starten på ei selvransakende bok fra én av de mest innflytelsesrike tenkere i amerikansk politikk de seinere åra.

I «After the neocons» går han gjennom de nykonservatives posisjon i USAs politikk, og hvordan Irak-krigen effektivt har ødelagt for tankesettet som han selv var med på å hamre ut. Sist uke var han i London for å presentere boka. Fukuyama står i særstilling blant president George W. Bushs samarbeidspartnere som nå snur seg mot krigføringen i Irak. Han var ledende blant de ny-konservative tenkerne som publiserte sine tanker i tidsskriftet «National Interest». Navn som Paul Wolfowitz, Dick Cheney og Donald Rumsfeld havnet i den amerikanske administrasjonen.

-  I Europa blir de nykonservative sett på som «onde amerikanere». Jeg vil heller si at den nykonservative arven ble forrådt av Bush, sier Fukuyama nå.

HAN BLE KJENT da han i 1989 publiserte artikkelen «Historiens slutt» i det nykonservative tidsskriftet «Public Interest». Det var et feiende manifest som hyllet det vestlige liberale demokratiets seier over kommunismen og sosialismen. I triumfen så Fukuyama selve historiens slutt: «Det vi er vitne til er ikke bare slutten på den kalde krigen, eller slutten på en enkelt periode i etterkrigshistorien, men slutten på selve historien: Det betyr, endepunktet på menneskehetens ideologiske evolusjon og en universialisering av vestlig liberalt demokrati som den endelige formen for styresett».

SIDEN «HISTORIENS SLUTT» kom ut i bokform i 1992, har Fukuyama holdt en rekke foredrag der han er blitt bedt om å forklare hva han egentlig mente. Optimismen som rådde etter fløyelsrevolusjonene i Øst-Europa ble brutalt knust med blodbadet på Balkan, og folkemordet i Rwanda. Terrorangrepene 11. september 2001, var rettet nettopp mot de verdiene som Fukuyama spådde at verdens befolkning skulle strebe etter. Selv mener han seg misforstått.

HAUKER: Før var Fukuyama i kretsen rundt president George W. Bush sammen med hauker som Dick Cheney og Donald Rumsfeld. Foto:  Jason Reed/Reuters
HAUKER: Før var Fukuyama i kretsen rundt president George W. Bush sammen med hauker som Dick Cheney og Donald Rumsfeld. Foto: Jason Reed/Reuters Vis mer

-  «Historiens slutt» var ikke en beskrivelse av en universell sult etter frihet hos alle mennesker, noe som uunngåelig vil føre dem mot et liberalt demokrati, sier han.

BOKA TOPPET bestselgerlistene, og Fukuyama ble verdensberømt. I USA jobbet han tett på kretsen rundt William Kristol og Robert Kagan, som sto bak tidsskriftet «National Interest». På 90-tallet argumenterte de for å øke det amerikanske forsvarsbudsjettet, og aktivt bruke militær makt for å fremme USAs interesser. Tanken om USAs eksepsjonalitet etter den kalde krigen sto sterkt, og bruk av militærmakt ville bli ønsket velkommen fordi USA hadde en «uvanlig moralsk» utenrikspolitikk. I 1997 ble de nykonservative tankene formulert i et prinsippdokument for «Project for the New American Century». Målsettingen er et sterkt USA som kan bruke sin militære overlegenhet til å forme verden etter sine idealer og prinsipper.

DE NYKONSERVATIVE mente at de tradisjonelle konservative manglet en overordnet strategi i utenrikspolitikken, og Bill Clinton manglet handlekraft. Blant personene som skrev under var George W. Bushs bror, Jeb Bush, nåværende forsvarsminister Donald Rumsfeld, visepresident Dick Cheney, og den nye akademiske stjerna Francis Fukuyama.

Da George W. Bush kom til makta etter det kontroversielle presidentvalget i 2000, vakte dokumentet stor oppsikt. Haukene som hadde anbefalt invasjon av Irak og en mer aktiv militærbruk satt plutselig med makta i Washington DC. Ni dager etter terrorangrepene mot USA og Washington 11. september 2001 sendte «Project for the New American Century» et brev til den nye presidenten. Der gir de Bush solid støtte i krigen mot terror, og ber om at Saddam Hussein blir fjernet fra makta.

Fukuyama skriver under.

-  Ja, jeg blir stadig minnet om det brevet. Jeg kan ikke huske at jeg skrev under, men min underskrift står der, så da gjorde jeg vel det. Men uansett blir det feil å kalle «Project for the New American Century» en stor konspirasjon. Egentlig var det bare Bill Kristol og en telefaks. Det var en tankeprosess etter 11. september som vi gikk gjennom der vi prøvde å sette angrepet i system. Hvem var Osama bin Laden? Hvem er våre fiender nå?

VINTEREN 2003 ga han beskjed til sin gode venn Paul Wolfowitz at en invasjon av Irak «trolig ikke var en god idé». Men da var soldatene på plass, og krigsordren klar.

I «After the neocons» forklarer Fukuyama når han mener nykonservatismen sporet av. Juni 2002 holder Bush avgangstalen for studentene ved det prestisjetunge militærakademiet West Point. Der lanserer han nødvendigheten av forhåndsangrep.

-  Jeg tror nok aldri man avskrive forhåndsangrep som strategi, for eksempel dersom en atommakt som Pakistan skulle bli tatt over av militante islamister. Men det må være siste utvei, sier Fukuyama.

Han mener også at målet om å «demokratisere» Irak, brøt med et ledende nykonservativt prinsipp - motstanden mot at man ved hjelp av offentlige styringsmidler kan gripe inn og forme samfunnet etter fastsatte normer.

-  Det framstår for meg som et stort mysterium hvordan denne gruppa kunne komme til å gå inn for kanskje den største form for sosial omforming noen gang - nemlig demokratisering av Irak og endring av Midtøsten, sier Fukuyama.

Siden middagen på «American Enterprise Institute», har krigsmotstandere vist til Fukuyama som nok en av Bushs fortrolige som forlater skuta. Han stemte på Demokratenes kandidat John Kerry i valget 2004, og mener det må på plass et nytt team for å starte jobben med å bedre USAs «moralske autoritet» i verden. Samtidig som Fukuyama har snudd seg mot nykonservatismen holder han fast ved at historien beveger seg i én retning - mot idealer som den vestlige verden er bygget på. Til det trengs lederskap, og det kan kun komme fra USA. Kritikere har derfor hevdet at Fukuyama forblir lojal mot tanken om USAs eksepsjonalisme, som mange hevder ledet landet inn i Irak-krigen. Historien ser ut til å fortsette ei stund til.

Her kan du lese mer om Francis Fukuyama.

BRØT UT: - Jeg tenkte at jeg ikke lenger bor i det samme universet som disse folkene.Opprøret var økende i Irak, og ingen spor av masseødeleggelsesvåpen var funnet, sier Francis Fukuyama.