Håver inn penger - gjør ikke jobben

Norske advokaters bistand til asylsøkere er med hederlige unntak mangelfull eller direkte kritikkverdig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Enkelte advokater bruker bare minutter på å ekspedere en sak.
  • Andre begrenser sitt arbeid til å sende regning på tusener av kroner for arbeid de ikke utfører.

Politiinspektør Ole Petter Parnemann ved Asker og Bærum politikammer er kritisk til måten flere av advokatene arbeider på.

Store honorar

- Generelt sett er arbeidet som utføres av advokatene, veldig varierende, sier han.

Dagbladet skrev i går om norske advokater som kjemper om å sikre seg asylsøkere som klienter.

Enkelte representerer hundretalls asylsøkere samtidig. De samlede honorarer er i millionklassen.

- De mange asylsøkerne er åpenbart et stort marked for mange advokater. Jeg har selv opplevd hvordan enkelte ved hjelp av asylsøkeres landsmenn helt åpent verver klienter ved å sikre seg deres underskrift på skjema for fri rettshjelp, sier Parnemann.

En slik underskrift er verd 4380 kroner i bidrag fra det offentlige.

Det forplikter advokaten til å forberede klienten på politiavhør, til i etterkant gå gjennom dette med asylsøker og tolk og til eventuelt å anke avgjørelsen etter avslag.

Ikke hørt noe

Dagbladet har snakket med flere titalls serbere fra Kroatia i fire forskjellige asylmottak.

Noen har ikke hørt fra eller sett noe til sin norske advokat etter det første møtet, andre har snakket med ham eller henne i korte telefonsamtaler som alltid blir vanskelige på grunn av problem med språk og tolk.

Noen få er veldig godt fornøyd med advokatenes innsats, og mener disse har brukt mer enn de tilmålte åtte timer regelverket fastsetter.

De fleste er sterkt misfornøyde.

Samlebånd

- Når en advokat har flere hundre klienter, må dette nødvendigvis føre til at man arbeider etter samlebåndprinsippet. Jeg finner det betenkelig når jeg mottar opptil femti skriv fra én advokat. Datoen er den samme, innholdet er det samme. Det eneste som varierer er navnene på asylsøkerne. Ekstra betenkelig er det at dette dreier seg om offentlig midler, sier Parnemann.