Havets helt

Arne Rinnan (61) - sjøkapteinen som ble berømt for sin takling av 438 båtflyktninger - tar motstrebende imot den ene utmerkelsen etter den andre. Snart legger han ut på sitt siste tokt, og søker jobb i land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har måttet kjøpe meg ei avtalebok for å holde orden på alt, humrer Arne Rinnan, og noterer «Julebord, Bogstad gård. Anders Wilhelmsen» 19. desember.

Hittil har kapteinen bare ført loggbok til sjøs. Nå må han gjøre det på land også. Etter flyktningdramaet om bord på «Tampa» i august, der Rinnan ble helt, har det strømmet på med oppmerksomhet i form av invitasjoner, intervjuer og en rekke priser: Shipmaster of the year, Newsmaker of the year, ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Årets menneske i Hamburg osv. Og når Dagbladet treffer ham på kafé en desembermorgen i Oslo, booker han inn nok en utmerkelse: Anders Wilhelmsens minnepris. Som altså skal deles ut på rederiets julebord på Bogstad gård.

Årets navn 2001

I samarbeid med våre lesere vil vi i Dagbladet for første gang kåre årets navn i Norge. Hver dag fram til julaften presenterer vi en verdig kandidat.

- Har ikke hørt om den prisen før, innrømmer Rinnan. Han har svært blandede følelser i forhold til all oppmerksomheten han får. Men selvfølgelig synes han det er hyggelig å bli beæret også i andre rederier enn sitt eget. Selv har han gått gradene i Wilhelm Wilhelmsens rederi.

Over natta gikk han fra å være en anonym sjøkaptein, bosatt i et rek kehus på Kongsberg, til å bli et hett medienavn verden over. Selv om den sindige mannen har taklet møtet med media tilsynelatende rolig og profesjonelt, synes han det har vært slitsomt.

- Da vi holdt pressekonferanse i Singapore tre dager etter at alt var over, trodde vi at vi var ferdige med oppstyret. Men nei, det ble nesten verre, gliser Rinnan, og rører sukker i sin caffh latte.

- Spesielt ille er det med TV-kameraer. Når du sier noe, er det jo sagt, du kan ikke gjøre det om. Nei, det liker jeg ikke...

Like fullt står et intervju med TV2 i Bergen oppført i den nye loggboka. Han stiller pliktoppfyllende opp.

Ble forbannet

Det var også pliktfølelsen og samvittigheten som drev ham da han plukket opp 438 flyktninger i havet utenfor Australia 26. august. Plikten til å ta om bord skibbrudne. Da australske myndigheter nektet å ta seg av båtflyktningene på Christmasøya, der Rinnan visste det var et mottak, endte han som sjef for en flytende flyktningleir. Menn, kvinner, barn, mange syke, en høygravid som kunne føde når som helst.

- Det nærmeste vi kom en lege de første dagene, var overstyrmannens far. Han er lege i Norge, og ble konsultert pr. telefon, forteller Rinnan. Han understreker at han hele veien fikk god støtte og veiledning fra rederiet hjemme i Norge mens dramaet sto på. Og Rinnan selv beholdt roen, sørget for mat og noenlunde greie forhold til de 438 menneskene, forhandlet og sto oppreist løpet ut.

Bare en gang tidligere i sin 40-årige sjøkarriere har Rinnan støtt på båtflyktninger: en enslig mann som hadde rømt fra Cuba. Han fikk sitte på til Miami. Og slapp inn i USA.

- Hva synes du om norsk flyktningpolitikk? - Man må vise menneskelighet, og ta sin del. Jeg er enig med Carl I. Hagen i at man må ta imot og legge forholdene til rette for de kvoteflyktningene man blir tildelt. Men de fleste innvandrere er jo ikke flyktninger. Jeg synes vi slipper inn for mange.

Siste to kt

1. april drar Arne Rinnan ut på sitt siste tokt som sjøkaptein. Da går han og kona Grethe om bord i «Tampa» i Göteborg. Hun blir med på ektemannens siste tur.

Arne Rinnan (61)

YRKE: Kaptein på lasteskipet «Tampa», rederiet Wilh. Wilhelmsen.

AKTUELL: 26 . august tok «Tampa» opp 438 afghanske flyktninger fra et indonesisk skip i havsnød. Australske kommandosoldater bordet seinere skipet og krevde at det fjernet seg fra australsk farvann. Rinnan nektet. 21. november ble Arne Rinnan utnevnt til ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Og Rinnan, som er glad i god mat, ser fram til høydepunkter som østers i Sydney, og pepperkrabbe og hummer i Singapore. Det er slutt på de tidene da han sverget til biff med bearnés.

- Men norsk julemat må det være. Pinnekjøtt er favoritten.

- Og attåt?

- Det må jo bli «Linie», det.

Og for spesielt interessert kan nevnes at det er «Tampa»-akevitt som p.t. selges på taxfreeutsalget på Gardermoen. Det er ikke få flasker Rinnan har fraktet for Løitens Linie over ekvator.

Snart pensjonist

Men neste år går han over i pensjonistenes rekker. 62 år gammel, og på ingen måte utbrent og oppbrukt.

- Jeg er en litt rastløs person som liker å jobbe, være i et sosialt fellesskap. Jeg har ingen lidenskap eller hobby jeg kan fordype meg i. Jeg har prøvd meg på golf, og vil fortsette med det. Og så har jeg jo tre barn og fem barnebarn jeg kan besøke.

TRAVEL KAPTEIN? Da Arne Rinnan (61) kom hjem 16. november, trodde han at han skulle slappe av. Men det har gått i ett siden.