Havforskningsinstituttet anbefaler å fôre «spionhvalen»

Havforskningsinstituttet anbefaler at den såkalte «spionhvalen» i Hammerfest blir fôret dersom den ikke tar til seg mat på egen hånd.

TAM HVAL: Havforskningsinstituttet anbefaler at hvithvalen i Hammerfest blir fôret dersom den ikke tar til seg mat på egen hånd, og mener også at den bør føres tilbake til Russland. Foto: Jørgen Ree Wiig / Fiskeridirektoratet / NTB scanpix
TAM HVAL: Havforskningsinstituttet anbefaler at hvithvalen i Hammerfest blir fôret dersom den ikke tar til seg mat på egen hånd, og mener også at den bør føres tilbake til Russland. Foto: Jørgen Ree Wiig / Fiskeridirektoratet / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Forrige uke bestilte Fiskeridirektoratet råd fra instituttet om hva som bør gjøres med hvithvalen, som i april ble oppdaget utenfor kysten av Finnmark, skriver Havforskningsinstituttet.

Det har versert ulike meninger om hvalen faktisk er i stand til å få i seg av mat på egen hånd. Instituttet mener at hjelpeplikten som er hjemlet i Dyrevelferdsloven gjør at hvalen bør fores «etter et faglig basert regime».

De mener at det også bør vurderes å overføre hvalen til en fasilitet som er egnet til hold av hvithval, noe det ikke finnes fasiliteter for her til lands.

- Dersom denne hvalen kommer fra en fasilitet i Russland nær grensen til Norge, ville den beste og raskeste løsningen vært om dyret ble ført tilbake dit. Det ville være korteste vei, heter det i brevet fra Havforskningsinstituttet.

Hvalen, som av lokalbefolkningen har fått navnet «Hvaldimir», har vist en meget tam oppførsel, og har i stor grad søkt kontakt med mennesker. Tidligere denne måneden hentet hvalen en mobiltelefon opp fra havbunnen, da en ung jente hadde mistet den i vannet.

Det har versert flere teorier om hvalens bakgrunn. En av teoriene har vært at hvalen kom fra den russiske marinen, ettersom den ble observert med en sele. Ifølge Fiskeribladet kan hvalen ha rømt fra et russisk terapianlegg nær den norske grensen, hvor den kan ha vært brukt til terapi for vanskeligstilte barn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer