Havlommer kan ha reddet livet på «snøballjorda»

Ifølge ny forskning kan levende organismer ha overlevd historiens verste istid for cirka 700 millioner år siden.

SNØBALLJORDA: Her er et illustrasjonsfoto av hvordan jorda så ut for over 600 millioner år  siden,  da tidenes verste istid begynte, og skapte det som er blitt kalt «snøballjorda». Foto: Scanpix
SNØBALLJORDA: Her er et illustrasjonsfoto av hvordan jorda så ut for over 600 millioner år siden, da tidenes verste istid begynte, og skapte det som er blitt kalt «snøballjorda». Foto: ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere mener det kan ha eksistert liv på jorda i forkant av den såkalte «snøballjorda», og ifølge ny forskning - publisert i tidsskriftet Geology - kan levende organismer ha overlevd i lommer av åpent vann, skriver BBC.

Havlommer Forskere hevder å ha funnet bevis i Australia på at det fantes åpne havlommer under isbreene på denne tida, og at enkelte mikroorganismer kan ha klamret seg til livet, selv om de aller fleste antas å ha omkommet.

Fossile funn av primitive svamper som bodde i havet for mellom 640 og 650 millioner år siden, kan føre til at tidspunktet for når dyreliv oppsto på Jorda, må skrus tilbake.

Om påstandene holder vann, er levninger funnet i Sør-Australia minst 70 millioner år eldre enn andre publiserte funn av fossile dyr, ifølge studien.

Overlevde «snøballjorda» - Ingen forventet at vi skulle finne dyr som levde før denne istiden. Og siden dyreliv sannsynligvis ikke utviklet seg to ganger, blir vi plutselig konfrontert med spørsmål om hvordan slektninger av disse svampene greide å overleve «snøballjorda», sier leder av studien, professor Adam Maloof, i en uttalelse.

Mange har gjort krav på å finne det første sporet av dyreliv i de fossile nedtegnelsene som ble gjort tidligere i år.

Flere er imidlertid kontroversielle, og den eldste, udiskutable påvisningen av dyr fra ediacara-perioden er den snegleliknende organismen kimberella som ble funnet i minst 555 millioner år gammelt sediment i Russland og Australia, ifølge forskerne.

Funnet ved en tilfeldighet Funnet ble gjort ved en tilfeldighet mens professor Maloof og student Catherine Rose arbeidet med en annet prosjekt om istiden på slutten av kryogenium-perioden for 635 millioner år siden.

- Vi var vant til å finne steiner med gjørmebiter som satt fast, og først trodde vi at dette var det vi så. Men så la vi merke til enkelte figurer som gikk igjen. Innen det andre året innså vi at vi hadde snublet over en form for organisme, og vi besluttet å analysere fossilene, sier Maloof. 

Dette ble gjort ved å barbere tynne flak - halvparten så tykke som et hårstrå - av steinene. Nesten 500 skiver ble fotografert i prosessen, og på grunnlag av dette kunne de rekonstruere organismen digitalt.

Modellen viste ifølge forskerne et dyr på rundt én centimeter med irregulær form. Den har et nettverk av indre kanaler, og de mener derfor at det dreier seg om en svamp som får føde ved å filtrere vann.

Omstridt Men ikke alle blir overbevist av Princeton-teamets argumenter.

Dr. Jim Gehling ved South Australia Museum mener det ikke er noe bevis for at figurene er eldgamle svamper, og sier de ser mer ut som frokostblandingen Coco Pops.

- Dette kan like gjerne være mineraliserte bakterieceller eller en annen form for encellede mikrober, sier Gehling til BBC.

Han forteller at de første svampene riktignok trolig oppsto for rundt 650 millioner år siden, men at det er store vansker når de eventuelt skal påvises.