Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Havnet midt i valgkampen

27. juli i år giftet 24 år gamle Rubi Qaiser og 30 år gamle Naseem Ahmad seg. Nå er paret blitt dansk valgkamp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen danske politikere betviler Rubi Qaiser og Naseem Ahmads rett til å gifte seg. Men mange er imot, eller setter spørsmålstegn ved, Rubis rett til å hente sin pakistanske ektefelle hjem til Danmark.

Og det er nettopp det 24-åringen fra København har gjort. Hun har hentet sin ektemann hjem til Danmark, til et land som nå preges av en valgkamp der innvandringspolitikken er tema nummer en.

- Jeg synes det er trist, sier Naseem Ahmad på flytende engelsk.

- Jeg er en ressurs. Mitt land har brukt penger på min medisinske utdanning. Min familie har brukt penger på meg. Jeg er kun her for å yte, sier den 30 år gamle legen, som håper at han kan starte i jobb som lege så fort som mulig i Danmark.

Og det er behov for leger i Danmark. Det har også den danske valgkampen i høy grad dreid seg om. Men før Naseem Ahmad kan begynne å praktisere som lege, må han få godkjent sin pakistanske utdanning.

- Det kan ta fire-fem måneder. Altfor lenge, sier kona Rubi.

Paret bor i en ettromsleilighet i bydelen Albertslund i København. Rubi studerer til tannpleier, og er borte store deler av dagen.

- Så går jeg rundt alene her i dette ene rommet, sier Naseem og ler litt.

- Jeg kom fra en situasjon hvor jeg hele tiden holdt på med noe, jeg drev og spesialiserte meg innen medisin. Det er merkelig å bli satt på sidelinjen der jeg plutselig ikke kan gjøre noe, sier 30-åringen som venter på plass på danskkurs.

Ekteskapet til Rubi og Naseem var arrangert av deres familier, men paret fikk selv velge hverandre, forteller de nygifte.

- Vi ble foreslått for hverandre av våre familier, og så tenkte jeg vel, jeg får i hvert fall møte ham. Og da vi møttes så jeg jo at det var en klok mann, et godt menneske, og jeg har ikke angret en dag, ikke en eneste, sier Rubi og vender seg leende mot sin ektemann.

Han repliserer med at da han først traff Rubi fra Danmark, så kunne han ikke få giftet seg fort nok.

- Men var dere ikke redde for kulturforskjeller? Du er tross alt vokst opp i Danmark, han i Pakistan?

- Jo, jeg tenkte veldig mye på det, svarer Rubi.

- Men som sagt; han er en utdannet mann, flere i hans familie har reist utenlands, og da jeg traff personen forsto jeg at han ikke var sånn.

Naseem sier at han selvfølgelig kunne ha blitt i Pakistan og praktisert som lege der.

- Men med den urolige, ustabile situasjonen som er for tiden, var det bedre å reise til Danmark, og jeg er jo en ressurs, jeg kommer ikke hit for å ligge andre til byrde, sier 30-åringen.

Rubi Qaiser fikk sin ektemann hjem til Danmark, rett til en valgkamp som var så tilspisset om innvandring at utenlandske observatører har tatt fram ord som rasisme og «Jürg Haider-lignende tilstander».

- Men jeg er immun mot det, jeg lar meg ikke påvirke. Hadde jeg gjort det ville livet blitt surt. Men selve debatten, og måten mediene slår det opp hver gang innvandrere begår kriminalitet, får en innvirkning på danskenes syn, sier Rubi.

Selv har hun aldri opplevd noe vondt fra danskene, sier hun. Men hun har venninner som bærer slør, som har opplevd å bli dyttet og skjelt ut på busser i København av godt voksne dansker etter 11. september.

- Det er 30 år siden mine foreldre kom til Danmark, fordi Danmark trengte arbeidskraft og foreldrene mine ville jobbe. Siden er det brukt millioner av offentlige midler på integrering. Nå ser det ut som om alle pengene er bortkastet bare på grunn av terrorangrepene 11. september, sier Rubi.

Rubi tror ikke det er den alminnelige danskes skyld at innvandringsdebatten er blitt så het.

- Det er politikerne, presset av Dansk Folkepartis Pia Kjærsgaard, og mediene som har lagt seg på denne linjen. Dansker flest er snille og gode mennesker, sier Rubi.

Hun føler tilhørighet både til den danske og til den pakistanske kulturen.

- Jeg har fått en friere oppdragelse enn det som sikkert er vanlig i Danmark, men også en friere oppdragelse enn mange av mine pakistanske venner, sier 24-åringen.

Men hvorfor giftet hun seg med en pakistansk mann? Hvorfor ikke med en danske?

- Ekteskap er et valg for livet, et viktig valg. Da min familie sa de hadde en mann som kanskje kunne være noe, bestemte jeg meg for å i hvert fall gi ham en sjanse, noe jeg altså ikke har angret på, sier Rubi Qaiser bestemt.

(NTB-Wenche Schjønberg)

Hele Norges coronakart