Hawala bør legaliseres

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et bredt flertall på Stortinget, fra SV til Frp, er enige om at finansdepartementet må finne en løsning på hvordan det uformelle, internasjonale pengeformidlingssystemet hawala kan bli lovlig i Norge. Politikerne er overbevist om at et lovlig system vil sikre en bedre kontroll med pengeoverføringene. Både Økokrim, riksadvokaten og finansdepartementet har allerede gitt uttrykk for at det er grunn til å se nærmere på mulighetene for en legalisering av hawalasystemet i Norge.

Uformelle verdioverføringssystemer har stor utbredelse over hele verden. De er tuftet på lange kulturelle tradisjoner og er i stor grad basert på tillit. Mange er enkle å bruke, og klarer å levere tjenestene sine i områder uten etablert bankvesen. Ulempene er at de oftest er lite gjennomsiktige og opererer uten myndighetenes tilsyn og kontroll. Dette åpner for at systemene kan brukes til ulovlige aktiviteter som hvitvasking og i verste fall finansiering av terror.

Økokrim har erfaring med hawalavirksomhet i Norge, bl.a. gjennom konkrete straffesaker, viser at hawala-systemet i Norge først og fremst benyttes til pengeoverføringer til Somalia og Irak. Men det benyttes også av iranere, afghanere og srilankere. Økokrim tviler på om straffeforfølgning bidrar til å redusere hawalavirksomheten i Norge ikke minst fordi systemet er legalisert i land som Sverige og Storbritannia.

Økokrim tar til orde for å endre konsesjonsvilkårene for pengeformidling i Norge slik at det blir billigere å skaffe seg konsesjon. Samtidig bør tilsynsmyndighetene få økte ressurser til å utføre kontroll. Dermed blir hawalasystemet lovlig og myndighetenes innsyn og kontroll med denne virksomheten bedre. Her må det finnes pragmatiske løsninger slik at dette kommer i ordende former. Alle vil tjene på det.