Hawking: - Universet ikke skapt av Gud

Fysikkens lover kan skape universet av ingenting. Gud trengs ikke, mener fysikeren.

SETTER DAGSORDENEN: Stephen Hawking har i flere tiår vært blant verdens aller mest kjente vitenskapsmenn, særlig for sine teorier om relativitet og svarte hull. Her fra et foredrag i Genève. Foto: SALVATORE DI NOLFI/EPA/SCANPIX
SETTER DAGSORDENEN: Stephen Hawking har i flere tiår vært blant verdens aller mest kjente vitenskapsmenn, særlig for sine teorier om relativitet og svarte hull. Her fra et foredrag i Genève. Foto: SALVATORE DI NOLFI/EPA/SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Gud skapte ikke universet. Universet oppsto av seg selv, som en naturlig følge av gravitasjonskraften. Gud behøves ikke i dette bildet.

Det er meldingen verdens kanskje mest kjente forsker, den britiske fysikkprofessoren Stephen Hawking, sender i sin nye bok «The Grand Design», skriver The Guardian.

Gravitasjon I et utdrag av boka som ble trykt i avisa The Times i går, skriver Hawking at universets begynnelse, Big Bang, ikke skyldtes guddommelig inngripen, men var uunngåelig på grunn av tyngdeloven.

- Fordi det fins noe slikt som gravitasjon, vil og kan universet skape seg selv av ingenting. Det er ikke nødvendig å bringe inn Gud for å skru på bryteren og sette universet i gang, skriver den berømte rullestolbundne professoren.

Hawking har tidligere, som i klassikeren «A Brief History of Time» (1988), titt og ofte brakt inn Gud:

- Hvis vi oppdager en komplett teori, vil det være den ytterste triumf for menneskelig rasjonalitet - for da ville vi kjent Guds tenkemåte, skrev han den gang.

Men nå forlater han altså talemåten til fordel for en gudsfri retorikk.

Svar til Newton - Spontan skapelse er grunnen til at det fins noe istendenfor ingenting, grunnen til at universet eksisterer, forklarer han i boka.

Den er et slags svar på Isaac Newtons oppfatning av at universet må ha blitt skapt av Gud, siden det ikke kunne oppstått av kaos.

Hawking skriver at han skjønner følelsen Newton hadde av at Gud «skapte» og «ivaretok» universets orden - men at Newtons verdensbilde, der vårt solsystem og vår jord er så enestående at en skaper må stå bak, for lengst er undergravd.

Spesielt peker han på oppdagelsen av et solsystem utenfor vårt eget i 1992. Med stor sannsynlighet fins det utallige planeter som likner vår egen; det undergraver at jorda ble «skapt» spesielt for at vi skal kunne leve her.

- Enhver form for liv som oppstår et eller annet sted, vil jo finne ut at de lever på et sted som er egnet for liv, skriver han.

Derfra introduserer han tanken om flere univers.

- Hvis det fins mange univers, vil man ha fysiske lover som i vårt - og i et slikt univers ikke bare kan, men noe oppstå av ingenting.

Derfor trengs det ingen Gud til å forklare det.

Reaksjoner Ikke uventet kommer det reaksjoner på utspillet - blant annet fra Hawkings egne kolleger ved Cambridge-universitetet, som mener fysikkprofessoren skyter noe bom med gudsutspillet.

Denis Alexander, ekspert på forholdet mellom vitenskap og religion, mener guden Hawking prøver å fjerne, ikke er identisk med skaperguden fra Mosebøkene, som i siste instans er selve årsaken til at det fins noe istedenfor ingenting.

GÅTEFULLT: Illustrasjonen viser den mest lyssterke «stjernefabrikken» som er observert, Lynx-buen 12 milliarder lysår unna. Når man observerer hopen, f.eks. gjennom romteleskopet «Hubble», ser man rett inn i universets barndom. Illustrasjon: NASA/ESA/AFP/SCANPIX
GÅTEFULLT: Illustrasjonen viser den mest lyssterke «stjernefabrikken» som er observert, Lynx-buen 12 milliarder lysår unna. Når man observerer hopen, f.eks. gjennom romteleskopet «Hubble», ser man rett inn i universets barndom. Illustrasjon: NASA/ESA/AFP/SCANPIX Vis mer

- Hawkings Gud er en gud som fyller inn tomrommene der forskerne mangler viten, påpeker Alexander.

- Vitenskapen gir oss en fantastisk fortelling om hvordan noe kan eksistere. Teologi befatter seg med meningen i fortellingen, sier kollegaen.

- Bare retorisk Den anglikanske presten Fraser Watts, ekspert i vitenskapshistorie, påpeker at det ikke er universets eksistens som beviser at Gud fins. Men legger til:

- En skapergud gir oss en fornuftig og holdbar forklaring på hvorfor det fins et univers, og det er på en måte mer sannsynlig at det fins en Gud enn at det ikke fins en Gud. Dette synet er ikke undergravd av hva Hawking nå sier.

Hawking skriver i «The Great Design» at hans tidligere bruk av gudsbegrepet bare har vært for retoriske formål. I 2008 uttalte Hawking at han ikke er religiøs i tradisjonell forstand:

- Universet styres av vitenskapens lover. Gud kan gjerne ha lagd lovene, men han griper ikke inn for å bryte dem, sa han under et møte med pave Benedikt VIII, ifølge Reuters.

«Det store svaret» «The Grand Design» skal være et slags svar på «det store spørsmålet om livet, universet og alt mulig» fra Douglas Adams' kultklassiker «Haikerens guide til galaksen».

Hawkings «store svar» er M-teorien, som omfatter elleve tid-rom-dimensjoner, vibrerende strenger, punktpartikler, todimensjonale membraner, tredimensjonale flekker og andre kompliserte fenomener.

I Hawkings øyne er M-teorien selve vitenskapens hellige gral, enhetsteorien. Enhetsteorien er en teori som skal forklare og forbinde alle fysiske fenomener under ett og samme begrepsapparat og forklaringsmodell.

Per i dag foreligger det ikke noen slik teori - ifallfall ikke i en bredt akseptert utgave. Spesielt volder det fysikerne stort bry å forene elektromagnetisme og gravitasjon under samme paraply.

«The Grand Design», som er skrevet av Hawking i samarbeid med den amerikanske fysikeren Leonard Mlodinow, kommer ut 9. september.