ET SPARK: Fredsprisen til OPCW er et spark i retning Russland og USA, skriver Einar Hagvaag. Foto: AFP / NTB Scanpix
ET SPARK: Fredsprisen til OPCW er et spark i retning Russland og USA, skriver Einar Hagvaag. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Hedrer de ukjente som frir oss fra avskyelige våpen

Nobelkomiteen hyller lite kjente helter og sparker i USA og Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ukjent av folk flest har Organisasjonen for Forbud mot Kjemiske Våpen arbeidet i det stille fra 1997 for å fjerne verdens lagre av kjemiske våpen. Det er en liten organisasjon, med et beskjedent budsjett og med hovedkvarter i den nederlandske hovedstaden Haag. De har nå fjernet nær 80 prosent av de erklærte lagrene i verden.

- Vi håper å ødelegge resten i de nærmeste åra, sier generaldirektøren, Ahmet Uzumcu.

Dette arbeidet hedres med Nobels Fredspris nesten hundre år etter det første angrepet med kjemiske våpen. Denne nye klassen av våpen gjorde 1. Verdenskrig enda mer redselsfull enn krig alltid hadde vært. Adolf Hitler og Nazi-Tyskland brukte kjemiske stridsmidler til masseutryddelse. Seinere brukte Irak under Saddam Hussein kjemiske våpen i krigen mot Iran og mot landets egne kurdiske innbyggere. Nå sist har de nylig vært i bruk i borgerkrigen i Syria.

Men allerede Genève-konvensjonen av 1925 gjorde det folkerettslig forbudt å bruke kjemiske våpen. Først i 1992-93 kom konvensjonen som også forbyr å lage og å lagre denne slags våpen. 189 stater har så langt tiltrådt denne konvensjonen, og de blir da medlemmer i denne organisasjonen som har ulike forkortelsen på alle språk: OIAC på fransk, OPAQ på spansk, OPCW på engelsk, OPAC på italiensk og så videre.

Bare sju land, Angola, Burma (Myanmar), Egypt, Israel, Nord-Korea, Syria og Sør-Sudan er ikke medlemmer, det siste antakelig fordi den unge staten ennå ikke har rukket å melde seg inn. Og Syria har, som kjent, bøyd seg og er villig til å melde seg inn og oppgi sine kjemiske våpen. Denne prisen legger et press på de gjenværende for å få dem til å slutte seg til verdenssamfunnet.

Idet fredsprisen ble kunngjort i Oslo satt Uzumcu og hans folk i styremøte i Haag, og Nobelinstituttet klare ikke å få varslet dem før etterpå. De satt og drøftet det farlige oppdraget i Syria, hvor de nå har 27 av sine ansatte, som skal fjerne kjemiske våpen midt i en borgerkrig. Deres våpeninspektører kan bokstavelig talt få ei kjemisk ladning i ansiktet og ei kule i ryggen.

- Jeg håper prisen kan oppmuntre verdenssamfunnet til å fjerne disse våpnene for alltid, uttalte Uzumcu da han omsider hadde fått vite om prisen.

Og dette arbeidet er nesten i mål. Men Nobelkomiteen kom med et spark bak til både USA og Russland som ikke har overholdt tidsfristen for å ødelegge sine kjemiske våpenlagre. Den var i april i fjor. Det er litt bakvendt når nettopp de to landene sammen står i spissen for å fjerne Syrias kjemiske våpen. Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, kalte dette «en påminnelse». Og den rammer en tidligere vinner av Nobels Fredspris, president Barack Obama.

På sett og vis har prisvinnerens og FNs arbeid med å fjerne Syrias kjemiske arsenal allerede unngått krig. USA og Frankrike sto klart til et militært angrep mot Syria på grunn av at kjemiske våpen var brukt, «ei rød linje» var overtrådt av regimet. Men gjennom diplomati kan nå de fryktede våpnene fjernes.

I år valgte Nobelkomiteen en organisasjon og ikke person, noe som vanligvis skaper mindre strid, men som vanligvis også vekker mindre oppsikt. Dette valget kan vanskelig vekke noen strid. Det hylles på alle kanter. Det er en klassisk nedrustningspris. Og komiteen traff det rette tidspunktet, idet bruken av kjemiske våpen i borgerkrigen i Syria har minnet verden på hva slags skrekkelige våpen dette er.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook