Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hege Cecilie er lam fra halsen og ned. Kjemper mot kommunen

- Alt jeg vil, er å leve som en normal person ville gjort, sier Hege Cecilie Moe.

MOR OG DATTER: Hege Cecilie Moe og mamma Vivi Elisabeth Vilberg Moe på sykehuset. Foto: Privat
MOR OG DATTER: Hege Cecilie Moe og mamma Vivi Elisabeth Vilberg Moe på sykehuset. Foto: Privat Vis mer

For 18 år siden var Hege Cecilie Moe involvert i en alvorlig bilulykke, som etterlot henne lam fra halsen og ned. Hun har noe bevegelighet i armene, men trenger hjelp til det aller meste.

Siden da har livet vært en eneste lang kamp mot kommunen for å få den hjelpa hun trenger, forteller hun. Vel hjemme etter et år på Ullevål sykehus, skulle Lyngdal kommune ha tilpasset hjemmet til et liv i rullestol, men verken rampe eller andre hjelpemidler var på plass.

Nå kjemper hun for å få tilbud om brukerstyrt personlig assistent (BPA) døgnet rundt. Men kommunen stiller tøffe krav, og hun føler seg utrygg med tilbudet hun har i dag.

- Jeg føler at de skal hakke på meg, at de behandler med urettferdig. Alt jeg vil er å leve som en normal person ville gjort, sier Moe til Dagbladet.

- Fikk aldri noen begrunnelse

Moe skal være kommunens eneste BPA-bruker, og fikk nylig avslag på søknaden om å få innvilget personlig assistent døgnet rundt, ikke bare på dagtid.

Dagbladet har fått innsyn i dokumentene i saken, der Moe i sin søknad viser til legeerklæring som konkluderer med at hun har behov for det hun søker om. Kommunen begrunner blant annet avslaget med at legen anser hennes helsesituasjon som «relativt stabil», og at hennes bistandsbehov av kommunen ikke oppfattes som «kontinuerlig».

I legeerklæringen begrunnes formuleringen med at Moes funksjonshemning er permanent, og at det ikke finnes noen medisinsk behandling som kan bedre tilstanden.

Moe hevder også at hun har hatt innvilget flere timer med personlig assistent tidligere. Kommunen har ikke klart å finne dokumentasjon dette, men mamma Vivi Elisabeth Vilberg Moe kan huske at dattera fikk langt flere timer da hun fortsatt bodde hjemme.

OPPGITT: Vivi Elisabeth Vilberg Moe er frustrert over kommunens håndtering av dattera. Foto: Privat
OPPGITT: Vivi Elisabeth Vilberg Moe er frustrert over kommunens håndtering av dattera. Foto: Privat Vis mer

- De forsvant etter hvert. Vi fikk aldri noe vedtak med begrunnelse, sier hun.

Mora beskriver de siste 18 åra som «et evig slit», helt fra de kom hjem fra sykehuset og fikk erfare at de ikke skulle få den hjelpa de hadde blitt forespeilet.

- Det har vært som å leve i et vakuum, bare eksistere. Jeg tror de har egne lover og regler i denne bygda, alt er like dumt. Jeg tror ikke de skjønner hva BPA er i det hele tatt, at det er noen som skal ta fra sykepleierne jobben, men det er jo ikke det dette handler om, sier hun.

Ordfører i Lyngdal kommune, Jan Kristensen, skriver til Dagbladet at han ikke har nok informasjon om saken til å kunne uttale seg i detalj. Men på generelt grunnlag mener han pasienters brukerbehov behandles på en forsvarlig måte i kommunen.

- Vi har BPA-ordninger som virkemiddel og tjenestekontoret har en faglig forsvarlig kunnskap på dette feltet, men selvsagt vil det være tilfeller hvor brukeren har et høyere ønske enn tildelt ressursbruk, og vil hevde å ha krav på BPA til alle døgnets tider.

Sendte kravliste

Kommunen mener altså at det er tilstrekkelig med jevnlige besøk fra hjemmetjenesten på nattetid, men forholdet mellom Moe hjemmetjenesten har blitt betent.

Mora forteller at sykepleierne en rekke ganger har ringt og bedt henne komme for å sjekke om dattera bør tas med til sykehuset, i stedet for å ta avgjørelsene selv.

- Det er de som har utdannelse, og som burde sett hva slags tilstand hun var i. Det var nesten alltid bare å ringe 113 og få henne på sykehuset, sier hun.

En stund før avslaget kom, sendte også kommunen Moe ei liste med åtte punkter som må innfris for at hjemmetjenesten skal hjelpe henne med det hun trenger.

På lista står det blant annet at lys skal være på ved snuing om natta, at Moe «SKAL» benytte silkelaken, slik at personalet ikke må løfte henne, at besøket kan ta maksimalt 20 minutter, samt en rekke begrensninger knyttet til hvor mange ganger de kan hjelpe henne med å legge seg til rette. Moes katt må også være utendørs eller lukket inn på et annet rom mens tilsynet utføres.

- Låst til senga

Katten har hun hatt i 16 år, og har ifølge Moe og mora aldri vært noe problem tidligere. De kjenner til flere brukere med katt eller andre husdyr som ikke har fått det samme kravet, forteller de.

Silkelakenet mener Moe at hun ikke tåler. Hun begynner å kaldsvette og blir klissvåt, forteller hun. Da blir hun ikke skiftet klær på, og risikerer lungebetennelse. Det kan bli ganske alvorlig med bare én lunge som går for halv maskin. Men når kravene ikke innfris, snur hjemmetjenesten i døra, hevder Moe, selv om de kommer både to og tre stykker.

KATT: Hege Cecilie Moe har hatt katten i 16 år. Foto: Privat
KATT: Hege Cecilie Moe har hatt katten i 16 år. Foto: Privat Vis mer

- For noen uker siden lå jeg på «feil» laken. Da ble jeg liggende igjen alene, og måtte ringe mamma som kom syklende i firetida på natta slik at jeg fikk lagt meg til å sove. Jeg ligger jo låst til senga fram til de kommer og kan hjelpe meg, sier Moe.

Hun har installert en alarm hun kan dra i ved behov for hjelp utenfor hjemmetjenestens avtalte besøk, men det kan ta opp til en time før noen kommer, sier hun. Det skal også ha vært flere tilfeller der ingen har dukket opp.

- Det er ikke sånn det skal være. Tenk om jeg setter noe i halsen, for eksempel. Det er tryggere for meg å ha en assistent her som jeg kan få hjelp av når jeg trenger den.

- Uholdbart

Ordførerkandidat for FrP i Lyngdal, Unni Nilsen Husøy, har engasjert seg i Hege Cecile Moes situasjon i et halvt års tid.

Hun er svært opprørt over kommunens håndtering av saken, og hevder at vedtakene blir fattet uten at noen av de ansvarlige har møtt Moe. Det skal ha kommet fram i et møte nylig.

- De vet ingenting om hennes livssituasjon og hverdag, det gjør meg veldig vondt. Det er ikke til å stikke under stol at dette har blitt et vanskelig forhold fra begges side, men nå er hun fengslet i den kroppen hun har, og da er kommunen nødt til å prøve å forstå hennes situasjon, sier Husøy til Dagbladet.

OPPRØRT: Ordførerkandidat for Frp, Unni Nilsen Husøy. Foto: Privat
OPPRØRT: Ordførerkandidat for Frp, Unni Nilsen Husøy. Foto: Privat Vis mer

Punktlista med kriterier beskriver hun som «hårreisende», og hun anser det som uholdbart at Moe må vente opp mot en time for å få hjelp om natta.

Etter mye dialog med de ansvarlige, opplever Husøy at det er lite velvilje til å komme fram til løsninger som begge parter kan leve med, og hennes inntrykk er at Moe blir feilinformert om sine rettigheter.

- Hege Cecilie ønsket først ikke å klage på vedtaket til fylkesmannen, av frykt for at de skulle ta fra henne de timene hun allerede har fått innvilget. Hun er på vakt hele tida, og tror ikke at hjelpeapparatet er der for å hjelpe henne, det tyder på at hun har blitt feilinformert.

Vilberg Moe er enig i at dattera har fått svært lite informasjon om sine rettigheter.

- Informasjonen har ikke vært til stede. Vi har flere ganger involvert advokat og sosionom, som måtte komme fra Oslo for å fortelle hjemmesykepleien om helt elementære ting som man har rett på uten å søke. De kan jo nesten ikke gjøre noen ting, sier hun.

- Bryter kommunen regelverket her?

- Det kjenner jeg ikke ordningen godt nok til å vite. Det virker som kommunene kan holde på litt som de vil. Men menneskelig og etisk synes jeg dette er utenfor alle lover som finnes. Hun skal ha en verdig hverdag. De fleste ønsker jo ikke mennesker rundt seg 24/7. Det er et nødvendig onde, svarer Husøy.

Ordfører i Lyngdal kommune, Jan Kristensen skriver til Dagbladet at han har forståelse for at ordførerkandidaten fra Frp, Unni Nilsen Husøy har satt saken på dagsorden, og valgt dette som sin valgkampsak.

- Men jeg tror først og fremst vi politikere i nært samarbeid med administrasjon og fagetater, klarer å gi den beste tjenesten til innbyggerne på lang sikt.

Kjenner seg ikke igjen

Ronny Bjørnevåg har vært enhetsleder for hjemmebasert omsorg i kommunen i mange år, og har hatt to møter med Moe og Husøy, der de har diskutert situasjonen. Han har nå gått inn i en ny stilling i kommunen, men ønsker likevel å uttale seg i saken.

- Jeg synes det er trist at de beskriver situasjonen på den måten. Det er en beskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i. Vi er opptatt av å ha en god dialog med innbyggerne, men det er ikke alltid vi er enige og kommer i mål, sier Bjørnevåg.

Han ønsker ikke å gå inn på detaljspørsmål vedrørende punktlista som ble sendt Moe eller spesifikke episoder hun og mora beskriver, men mener kommunen har strukket seg så langt som mulig, på en måte som ivaretar både Moe og de ansatte i hjemmetjenesten.

Påstanden om at de ikke hadde møtt Moe før møtene initiert av Husøy, stiller han seg uforstående til. Både han og andre involverte skal ha møtt henne ved flere anledninger.

Bjørnevåg bekrefter at kommunen har sendt inn saken til fylkesmannen for vurdering. Hvorvidt punktlista er lagt ved dokumentasjonen, vil han ikke kommentere.

Når det kommer til ventetida på trygghetsalarmen mener han den er fullt forsvarlig, og at Moe, i likhet med andre brukere i kommunen, får tilstrekkelig hjelp når hun melder inn behov.

Anne Sanden Kvinen tok over Bjørnevågs stilling i juni. Hun ønsker heller ikke å gå inn i enkeltsaker eller detaljer, men bekrefter at hun er i dialog med Moe.

- Jeg synes selvfølgelig at det er trist at hun opplever det som dette. Vi er veldig opptatt av et best mulig samarbeid med brukerne av tjenestene våre.

Ulikt syn på saken

Dagbladet har vært i kontakt med saksbehandler i kommunen vedrørende vedtakene. Hun ønsker ikke å kommentere saken, og viser til rådmann Norman Udland. Han påpeker at han ikke har nok detaljkunnskap til å uttale seg om hvorvidt Moe har fått det tilbudet hun har rett på.

RÅDMANN: Norman Udland. Foto: Lyngdal kommune
RÅDMANN: Norman Udland. Foto: Lyngdal kommune Vis mer

- Jeg forstår at bruker og kommunen har ulikt syn på om det her blir gitt tilstrekkelig omfang av tjenester og at det er klaget på vedtaket. Denne klagen ligger nå til behandling hos fylkesmannen, som vil vurdere i hvilken grad tjenesten er i henhold til faglig akseptabel standard, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Han har ingen formening om dialogen mellom kommunen og Moe, men påpeker at kommunen bestreber å brukertilpasse tjenestene, og hevder at vedtaket er tatt på en faglig vurdering, helt uavhengig av ressurser.

Husøy setter spørsmålstegn ved om kommunen har tilstrekkelig kunnskap om ordningen. Udland opplever tvert imot kompetansenivået i kommunen som høyt, og mener det ikke er noen grunn til å tro at de ikke opererer i henhold til lovverket.

- Kontoret er bemannet med tverrfaglig og høy kompetanse. Ut fra min kjennskap har de god kunnskap om de ulike tjenestene kommunen skal yte.

- Få får hjelpa de har krav på

Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, mener altfor få med behov for BPA får det tilbudet de har krav på.

- Det virker også som kommunene har lite kunnskap om hva BPA er og hvordan det fungerer. Det er også en del konservative holdninger når det kommer til å ta det i bruk. Blant annet er det en myte som sier at det er dyrere, selv om det gjentatte ganger har blitt motbevist, sier hun.

Det gjelder også på nattetid, mener forbundslederen, som i Moes tilfelle.

- Det handler rett og slett om trygghet.

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har erkjent at ordningen ikke fungerer slik den skal, og er kjent med at det har kommet mange klager og henvendelser til ombud og fylkesmenn om forskjellsbehandling og manglene oppfyllelse av rettighetene.

Regjeringen har derfor varslet en utredning av dagens ordning, som etter planen skal påbegynnes i høst. Forbundet har gitt innspill og forventer å få være med på arbeidet.

I mellomtida har de, sammen med flere organisasjoner sendt en foreløpig kravliste til regjeringen med endringer som kan gjennomføres raskt, opplyser Brandvik. Kravene tar ifølge forbundslederen sikte på å sørge for at ordningen blir brukt som det likestillingsverktøyet det er ment å være.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media