Den eneste grunnen til at Hege Storhaug får såpass stor medieoppmerksomhet, er sannsynligvis at hun selger bra. De mest fordomsfulle og nasjonalistiske nordmenn nyter selvsagt alle de forkvaklede påstandene hun kommer med om muslimer i hennes enkle og populistiske debattbøker, mens resten av oss nesten synes litt synd på henne.

Etter ett skarve år i Pakistan har hun forstått alt.

Vi som har bodd både 10 og 15 år i muslimske land, vet hvor lite hun egentlig har lært om islams mangfoldighet.

Kanskje Hege Storhaug skulle begynne å skrive om noe hun kan mer om, for eksempel unge vestlige (og norske) ungjenters seksualiserte klesdrakt. Den har gjort unge kvinner til objekter, et stykke kropp hvor rumpe, mage og pupper skal eksponeres mest mulig.

Da blir en hijabkledd muslimsk jente en herlig avlastning for øyet. Og tørkle er slett ikke undertrykkende.

Shirin Ebadi har vunnet Nobels fredspris, Rafto-prisen, hun er advokat, menneskerettsforkjemper og iransk muslim med tørkle. Hun sier at verken islam eller islamsk lov er problemet for kvinner, men den patriarkalske tolkingen av disse. Hun sier at hun er mindre opptatt av påbudet om muslimsk klesdrakt for kvinner og kjønnssegregeringen i skole og samfunnet for øvrig. – Vi må velge ut hvilke saker som er mest alvorlig og som det er mulig å snakke om og kjempe for, forteller hun.