Hegrehøyden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I toppen av svartortrærne vaier reirene

som mørke soler, på kanten sitter hegrehannen

skarp som en dolk og vokter røtter og mus

som kryper ned i sumpen, mosen som kravler

rundt på stammer og stein, det er tidlig

i mars, og brått folder vinger seg ut av reiret,

hese skrik knirker som mørkne trær, det luker

myrvann, fugleskitt og frosk, hegren fikserer

farene på bunnen av skogen, det er ennå så tidlig

i historien at et skrik gir mening

for dem som vokter eggene bare noen meter

fra bilene som skifter strategi to ganger i året,

og når hegrene forlater reirene i april

for å stå stille i sivet før de hogger etter fisken

har de fremdeles hegrehøyden inne, stedet

hvor livet begynner hest og hemmelig,

med overblikk over fangsten

og vissheten om at faren aldri er over.

Thor Sørheim



Hentet fra samlinga «Hegrehøyden» (Gyldendal 2002)

•Vi takker for ei uke med Sørheims poetiske vingeslag.