VIL TIL NORGE: Farida Khurami (12) er akkurat ferdig med å vitne i Oslo tingrett i dag. - Jeg håper bare at rettferdigheten vil seire, sier jenta som gjentatte ganger sier at hun er redd i Afghanistan, og at hun vil hjem til Norge. Foto: Privat
VIL TIL NORGE: Farida Khurami (12) er akkurat ferdig med å vitne i Oslo tingrett i dag. - Jeg håper bare at rettferdigheten vil seire, sier jenta som gjentatte ganger sier at hun er redd i Afghanistan, og at hun vil hjem til Norge. Foto: PrivatVis mer

Farida i retten for fjerde gang:

- Hei, jeg heter Farida og jeg bor i et helvete

På flytende norsk pratet 12-årige Farida i full fart om hvor mye hun savner vennene og livet på Dokka i tingretten i dag.

Arild Humlen, familiens advokat, er den som starter samtalen med 12-årige Farida Khurami i Oslo tingrett like før klokka 12 i dag. En smilende og ivrig jente svarte i full fart på flytende norsk:

- Jeg er stengt i et fengsel. Jeg kan ikke gjøre noe, men jeg tegner og gjør lekser fra Norge, sier Farida.

Hun forteller at hun har skoleundervisning på Skype.

- Det er Kari, læreren min som gir meg lekser fra Norge, sier hun på flytende norsk.

- Jeg går ikke på skole. Det er ikke lett når man ikke kan et språk eller kultur og der det er farlig, sier Farida.

- Redd i helvetet

Humlen spør mer om språket. Sier at foreldrene sier hun ikke kan så mye dari.

- Jeg snakker litt norsk og litt engelsk og litt dari. Jo, jeg kan jo norsk, sier hun.

Farida forteller videre at dari er kjempevanskelig.

- Nå er jeg stengt inne i et helvete som jeg ikke kommer meg ut av, sier hun.

Hun viser til at det er helikopterlyd ute.

- Da blir jeg veldig redd, sier hun.

Advokat Humlen lurer på hvor Farida har vokst opp.

- Jeg ble født i Iran, men husker ingenting.

- Husker du at du reiste fra Iran? Lurer advokat, mens Farida sier at hun «ikke husker noe».

- Mamma har fortalt meg at hun bar meg på ryggen sin da vi dro fra Iran, sier Farida.

Det gode liv på Dokka

Om livet på Dokka sier Farida følgende:

- Jeg lærte fort norsk og hadde mange venner. Her har jeg ingen venner og det er ikke lett når du ikke kan språk eller kultur. Å lete etter venner går kanskje ikke an, sier hun.

Fortsetter:

- Jeg går aldri ut. Og hvis må til lege, da går jeg med hijab selv om jeg ikke liker det. Jeg har bare vært ute når jeg gikk til legen.

Farida prater i full fart. Om skyting og bombing ute i gatene.

- Jeg har hørt skyting og bombing.

Blir du redd da? Lurer advokaten.

- Ja, jeg blir redd og begynner å gråte. Av og til gråter jeg så mye, sier Farida.

Hun prater i full fart, og det er ikke mulig å høre at 12-åringen ikke alltid har bodd i Norge.

- Jeg er ikke vant til Afghanistan, men vant med Norge. Jeg savner livet jeg hadde før. Mine venner, skolen... Kan jeg få det tilbake? Spør jenta i full fart.

Savner vennene

Dommer Kim Heger lurer på om Farida har pratet med slektninger eller andre i Afghanistan, hvorpå Farida svarer nei.

- Jeg prater bare med mamma og pappa og læreren min. Og med vennene mine. Da begynner jeg nesten å gråte, fordi jeg savner dem, sier Farida.

Hun forteller at hun ikke er på Facebook.

- Jeg trenger ikke Facebook. Hva skal jeg med Facebook? Jeg trenger å ha det trygt, sier hun.

Heger lurer på hvilket språk familien prater på. Da svarer Farida at hun prater norsk, og at mora hjelper henne med å oversette om far ikke forstår språket. Som er ganske ofte.

Dommeren lurer på hva hun ser utenfor vinduene.

- Jeg ser ut av vinduet og sier at dette vil jeg ikke ha. Jeg vil ut av dette helvete, sier jeg alltid. Vi bor i en vanlig, gammel leilighet. For meg er det viktige at jeg kommer ut av dette helvete, sier Farida.

Når dommer vil avslutte, svarer Farida at «jeg håper bare at rettferdigheten vil komme på plass».