Heia Romeo og Julie

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PÅ VEI TIL JOBB i Bjørvika møter jeg ofte skoleklasser fra Oslo på utflukt. Elevene skal til Akershus festning, de går i flokker bortover kaia. Først kommer den populære gjengen, gutter og jenter som er kompiser. De skravler, tuller og flørter. Jentene virker utadvendte og har familiebakgrunn fra Oslo, Iran, Bosnia eller Afrika. I neste pulje kommer de stille jentene, to eller tre sammen. Disse har nesten alltid somalisk eller pakistansk familiebakgrunn og er pakket inn i mye klær og tøy. Noen er kanskje dødelig sjenerte eller snakker dårlig norsk. Mange har dessuten forbud mot å snakke med guttene i klassen. De pålegges å holde størst mulig avstand. Snille piker holder seg langt unna gutter for ikke å bli slemme jenter eller horer.

KJØNNSSEGREGERINGEN øker i den multikulturelle osloskolen. Det bekymrer mange lærere. Minoritetsjenter får ikke ha gym sammen med gutter, nektes leirskole og fritidsaktiviteter. De frarøves moro, sosial læring og integrering. De får aldri øve seg med gutter som kompiser eller småkjærester. Likestillingsminister Anniken Huitfeldt har helt rett: Jenter som er oppdratt til ikke å se menn rett i øya, kommer til kort i jobbintervjuer og arbeidsliv. Å omgås uanstrengt med det annet kjønn, er en selvsagt kompetanse for moderne nordmenn, særlig middelklassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MINORITETSGUTTER læres opp til et hyklersk skiller mellom «dårlige jenter» som man kliner med og «gode jenter» som er kalde som is. De vokser opp med norske jenter, men skal gifte seg med ei kvinne fra foreldrenes hjemland. Det henger ikke på greip. Henteekteskapene blir ofte ulykkelige. Blant elevene langs Akershus-kaia må det i åra som kommer bli mange flere blandede par. Ikke bare par på flørt’ern – men på alvor. Økning i blandet kjærlighet er en naturlig utvikling som skjer i alle multikulturelle land. Kjærlighet er integrering i praksis.

«FOR MEG var det naturlig å forelske meg i en hvit, norsk mann, ikke i en pakistansk mann», sier Lubna Jaffery Fjell (29) i et intervju med Klassekampen. Hun er statsviter, bergenser og datter av en pakistansk arbeidsinnvandrer. Nylig ble hun valgt inn i Ap’s landsstyre og omtales som et statistisk avvik i regjeringsapparatet. Også på kjærlighetsfronten er hun et avvik. Fortsatt gifter påfallende mange med minoritetsbakgrunn seg med en person med samme etniske bakgrunn. Jeg er fornærmet på vegne av norske gutter.

DAGBLADET FORTALTE om et norsk-pakistansk ektepar i 30-åra som giftet seg mot deler av familiens vilje for to år siden. Motstandere av ekteskapet har sendt ut tusenvis av sjikanerende brev om paret. Deres forbrytelse er at de giftet seg av kjærlighet. Kjente norskpakistanere sier at mange par blir trakassert hvis de gifter seg mot familiens vilje.

Men det vi ser er ikke alltid det vi ser. Blant norskpakistanere kamufleres også kjærlighet som arrangerte ekteskap. Når familiene skjønner at det unge paret ikke lar seg stoppe, later mor og onkel som de har spilt en aktiv pådriverrolle, for ikke å miste ansikt. Og når de snille jentene går på biblioteket for å lese lekser, er de på sjekker’n på chatter’n. De lyver, dekker opp for hverandre og drar på date. Romeo og Julie elsker i Oslo.