Heia Shabana!

Hvordan kan et ellers dannet og elskelig vesen som Marianne Gullestad levere et så paternalistisk nedlatende angrep på Shabana Rehman? Det er lenge siden jeg har lest et så ondskapsfullt utfall - og av alle skulle dette ramme et av Norges virkelig lysende håp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forklaringen finner jeg i Gullestads andre innlegg, bortgjemt i svada som at hun «ønsker Rehman som alliert» og derfor blir «skuffet» over at dette ikke straks skjer. Det Gullestad egentlig sier, men ikke har mot til å formulere direkte, er: Rehman skaffer Frp flere stemmer. Ved å si det hun sier, risikerer hun å forveksles med en Frp-er. En større skam lar seg ikke tenke på den intellektuelle venstrefløy. Derfor den voldsomme aggresjon.

Men skulle ikke Shabana Rehman få velge selv hvilken debattarena hun vil stå på? Skal hun pålegges å «utfordre norske fordommer» - vel å merke på den måte, i den form og med det ordvalg som kan gi henne karakteren bestått fra norske akademikertopper?

Treffsikkert

Rehman treffer blink ved første skudd: Hun avkler totalt en toneangivende gjeng norske venstreintellektuelle så treffsikkert og presist at de krymper seg et øyeblikk i sin nakenhet før de trekker fram sitt kjæreste, om enn litt antikverte våpen: den akademiske nedlatenheten.

Av debatten lærer vi først og fremst at det står langt dårligere til med selvinnsikten blant norske venstreintellektuelle enn til og med jeg hadde trodd.

Thomas Hylland Eriksen er svært påpasselig med å understreke at Rehman ikke er representativ for norske innvandrere. Hvorfor skulle hun nå være det - hun er jo ikke innvandrer. Hun er norsk. Hun er en norsk kvinne med pakistansk dobbeltidentitet, og med verdifulle innspill. Det er vel verdt å lytte til det Rehman sier uten å ta fram rødblyanten. Hun er autentisk, og dertil morsom - med et stort alvor bak.

Rehman berører en uhyre viktig problemstilling: Er liberalitet og humanisme universelle størrelser? Svaret er nei. Mange er sterke, til og med voldelige, motstandere av friheter som vi andre tar for gitt. Og: Antihumanistene må bekjempes hvis de ikke kan overtales. Om antihumanistene er kristne eller muslimske fundamentalister, mormonere, hinduer eller bare generelt menneskefiendtlige, spiller naturligvis ingen rolle. Akademikere som trolig aldri har kjent menneskefiendtligheten på kroppen, i sitt eget oppvekstmiljø, i sin egen familie, tror at ulven og lammet godt kan gresse fredelig sammen under deres milde overoppsyn, at samfunnet må holde av en like stor plass til den voldelige som til voldsofferet; de tror det bare handler om å komme i dialog. Til det sier Shabana: Bullshit.

Sterkt uenig

Vi er flere som med Shabana forakter «lydighet». Vi er sterkt uenige i at det er en «positivt ladet verdi». Vi mottar ofte vennlige råd ovenfra om at det ville gavne vår sak om vi modererte ordbruken litt, og aller helst lot andre og mer kvalifiserte folk ta seg av snakkingen. Det er også bullshit.

Akademikertoppene vil alltid behandle ærlige motstandere som smådumme antiintellektuelle. Shabana fortjener ros for å ha stått imot de akademiske stormer med stor integritet og vedvarende autentisitet. Heia Shabana!