Forklaringen finner jeg i Gullestads andre innlegg, bortgjemt i svada som at hun «ønsker Rehman som alliert» og derfor blir «skuffet» over at dette ikke straks skjer. Det Gullestad egentlig sier, men ikke har mot til å formulere direkte, er: Rehman skaffer Frp flere stemmer. Ved å si det hun sier, risikerer hun å forveksles med en Frp-er. En større skam lar seg ikke tenke på den intellektuelle venstrefløy. Derfor den voldsomme aggresjon.

Men skulle ikke Shabana Rehman få velge selv hvilken debattarena hun vil stå på? Skal hun pålegges å «utfordre norske fordommer» - vel å merke på den måte, i den form og med det ordvalg som kan gi henne karakteren bestått fra norske akademikertopper?

Treffsikkert

Rehman treffer blink ved første skudd: Hun avkler totalt en toneangivende gjeng norske venstreintellektuelle så treffsikkert og presist at de krymper seg et øyeblikk i sin nakenhet før de trekker fram sitt kjæreste, om enn litt antikverte våpen: den akademiske nedlatenheten.

Av debatten lærer vi først og fremst at det står langt dårligere til med selvinnsikten blant norske venstreintellektuelle enn til og med jeg hadde trodd.