Heidundrende valgkamp

Årets er den beste valgkampen på femti år ifølge veterankommentator. Ordet «historisk » er utslitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CHICAGO, ILLINOIS (Dagbladet) Den har pågått i 20 måneder og Barack Obama alene har brukt mer enn fem milliarder norske kroner. Ordet «historisk » er brukt så ofte at det har mistet mening. Historikere og statsvitere er i gang med å vurdere, katalogisere og analysere. David Broder i The Washington Post trodde at valgkampen mellom John F. Kennedy og Richard Nixon i 1960, som var hans første, også ville forbli den beste. Helt til i år.

For første gang er en kandidat fra en minoritet som utgjør tolv prosent av befolkningen, blitt nominert av det ene av de to store partiene. For bare andre gang er en kvinne utpekt til visepresidentkandidat. Veteranen fra kampen for borgerrettighetene på 1960-tallet, pastor Samuel Billy Kyles i Memphis, sier at Jesse Jackson banet veien i 1984 og 1988. Barack Obama har tatt det neste skrittet, og når i natt kanskje helt fram.

På veien slo han ut Hillary Clinton, den første kvinnelige presidentkandidaten med sjanse til å vinne nominasjonen.

Det var et vakkert og inspirerende bilde da Michelle Obama fortalte en forsamling av studenter i universitetsbyen Keene i New Hampshire i fjor at verden ville få et nytt syn på USA med Barack Obama på trappa foran Capitol Hill i Washington DC den 20. januar. Det ville verden også fått om det var Hillary Clinton som hadde stått der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studenter og aktivister som Obama hadde vervet og organisert gjennom tolv måneder, strømmet til partimøtene i Iowa den 3. januar og gjorde ham til vinner i en (nesten) liljehvit delstat. Han vant foran både John Edwards som hadde drevet presidentvalgkamp i Iowa i ti år, og Hillary Clinton som var tatt på senga.

Obama startet med å stille seg på den trappa der Abraham Lincoln sto da han lanserte sitt kandidatur i 1860 foran delstatsforsamlingen i Springfield Illinois. Lincoln er den som etter borgerkrigens slakterier, fikk igjennom at slaveriet ble opphevet i USA.

«Det er bare 150 år siden det var forbudt for svarte å lære seg å lese, » sier pastor Kyles, og holder dette historiske glimt opp mot at Obama leder kappløpet mot Det hvite hus.

Samtidig som Michelle Obama inspirerte studentene i Keene, busset en blakk, men blid John McCain rundt omkring i New Hampshire fra folkemøte til folkemøte. Da trodde «alle » at Hillary Clintons motstander i høst ville bli Rudy Giuliani, «Amerikas borgermester» etter terrorangrepene den 11. september. Eller Kanskje Vinter OL sjefen fra Salt Lake City i 2002, Mitt Romney.

Mens McCain fikk folk til å le av velprøvde irskevitser, plaget Romney sine tilhørere med powerpoints. Giuliani viste at han lengtet tilbake til mer bebygde strøk.

Bassgitaristen og Arkansas guvernør Mike Huckabee slo dem alle i Iowa, også Fred Thompson, statsadvokaten fra «Lov og Orden ».

Underveis har det hendt at Obama har fått høy i hatten, som da han ledet i New Hampshire, vant knusende i Sør Carolina, trodde han skulle ta Texas og snappe Pennsylvania. Men til slutt hadde ikke Clinton flere nominasjonsvalg å kjempe i.

McCain vant i Florida og kvittet seg med alle konkurrentene, og valget sto om ung mot gammel. (Fire og en halv time direktesendte TV-debatter i oktober gned det inn.)

Til tross for 80 tusen på fotballstadion i Denver klarte ikke Obama å få skikkelig overtak. I stedet tok McCain ledelsen da han valgte Sarah Palin til makker, og «villstyring» som merkelapp på dem begge.

Men så kollapset Wall Street, og president George Bush kom på TV hver dag med anemiske taler om krisen.

Da kaoset ikke lenger dominerte nyhetsbildet, var John McCain blitt det risikable, usikre og slingrete alternativet. Obama var blitt den stødige, veloverveide og tillitvekkende. McCain var trengt opp mot veggen og forsvarte seg desperat med «rørlegger Joe », bygeriljaleder Bill Ayers og skattetrollet Obama. Sarah begikk politisk harakiri for åpen skjerm hos Katie Couric, og Tina Fey gjorde henne til all tiders politiske parodi på «Saturday Night Live ».

Enda er dette bare en liten brøkdel av alt det som er hendt i denne heidundrende valgkampen. Kanskje har den også gjenreist det amerikanske demokratiet etter skandalene i Florida for åtte år siden og Karl Roves nedrigheter for fire år siden.

23 millioner har forhåndsstemt, og valgdeltakelsen i dag er ventet å bli svært stor med mange, unge og nye velgere som har fått ny tillit til politikk.