Heihei, linglei

Her er det moderne Kinas nye opprørere, men hva vil de?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KINAS UNGDOMSOPPRØRERE

har fått navn og ansikter. De omtales med samlebegrepet linglei og forårsaker foreløpig ikke mer enn storm i et vannglass. Det er Asia-utgaven av magasinet Time som har løftet dem fram i rampelyset, til det offisielle Kinas store irritasjon. «Merkelapper er for krukker, ikke mennesker,» lød overskriften på en gretten kommentar i Kinas største engelskspråklige avis, China Daily, nylig. Linglei finnes i høyden i hodet på forutinntatte vestlige journalister, ifølge avisa, som muligens har et poeng.

POENGET ER

at de er ikke særlig opprørske, disse under-25-åringene som henger rundt Beijings gatehjørner med signalfarger i håret og mobiltelefon i øret. Også de er en del av det Jasper Becker, forfatteren av boka «Hungry Ghosts», om sultkatastrofen under Maos store sprang, kaller den store løgnen: Ingen under 25 vet hva som skjedde på Den himmelske freds plass i 1989. For dem er Tiananmen en plass, ikke en massakre. «De nye radikale» kaller Time Asia dem likevel: «Landets befolkning av unge billedstormere øker så fort at de, i likhet med Amerikas beatniks og hippies og Japans shinjinrui som kom før dem, har fått sin egen merkelapp: linglei

BEGREPET HAR

faktisk krøpet inn i årets utgave av nyhetsbyrået Xinhuas oversikt over nyord, som fungerer som Kommunistpartiets offisielle liste over politisk akseptabel språkbruk. Linglei hadde opprinnelig en nedsettende betydning; nå er det strippet for negative konnotasjoner og betyr bare alternativ livsstil . Disse alternative 20-åringene har sneket seg inn i både medie-, reklame- og motebildet. Grønt hår, sølv over øynene og skateboard dominerer TV-reklamen for mobiltelefonen Panda og er åpenbart mer kult og salgbart enn hordene i like Mao-dresser på like sykler på vei til jobben på statens fabrikk nr. 426.

ROLLEMODELLENE

for dette trendy opprøret har én ting felles: De er skole-dropouts. Men ikke fordi de er fattige bønder og må hjelpe mor og far på rismarkene. Time Asia presenterer fem dropouts som alle er 20 år: To er forfattere, to er datagründere, og en er punkrocker. De var alle i tenåra da de hoppet av fra et skolesystem som produserer elever «like livløse og karakterløse som fylte ender», ifølge Xinhua. Eneste felles ideologi blant disse «opprørerne» er individualisme. Chun Shu, 20 år og forfatter av den selvopplevde sex- og punkromanen «Beijing Doll», sier det slik: «De som er født på 70-tallet, er opptatt av å gjøre penger og nyte livet. Men de som er født på 80-tallet, jobber mer med å finne et eget uttrykk og en stil som passer ens individuelle identitet.»

LINGLEI?

Høres snarere ut som om massenes Kina har pådratt seg en velkjent «me generation».