GRØNNE MENN: Med få ressurser og stort rekrutteringsbehov leter Heimevernet etter soldater på Møre. Her fra øvelsen Cold Response. Foto: Forsvaret / NTB scanpix
GRØNNE MENN: Med få ressurser og stort rekrutteringsbehov leter Heimevernet etter soldater på Møre. Her fra øvelsen Cold Response. Foto: Forsvaret / NTB scanpixVis mer

Heimevernets jakter nye spesialsoldater hos Nav

- Vi har ikke store midler til markedsføring.

(Dagbladet): - Vi har ikke store midler til markedsføring. Det gjør at vi må åpent ut og søke etter potensielle kandidater. I år har vi blant annet forsøkt å finne nye kandidater via ledig stillingbasen hos Nav, sier Jo Halgunset til Sunnmørsposten.

Han er major i Møre og Fjordane heimevernsdistrikt, også kjent som HV-11. Nå jakter han på nye spesialsoldater til leiren på Setnesmoen ved Åndalsnes.

Dårlig informasjonsflyt

Gjennomført grunnleggende militær opplæring i Forsvaret er et naturlig krav for å være kandidat til å bli tatt opp i innsatsstyrken. Men informasjonsflyten mellom Heimevernet og Forsvaret gjør jobben utfordrende for Halgunset.

På grunn av personvern får nemlig ikke Heimevernet tilgang til Forsvarets lister over dem som har gjennomført førstegangstjeneste.

Dermed må majoren rette kikkerten mot andre instanser for å bygge opp innsatsstyrken sin.

En av de viktigste

HV-11 regnes som en av Heimevernets viktigste innsatsstyrker, og tilbyr spesialtrening og -opplæring innen utstyrsbruk. Skarpskyting, sanitet og samband er bare noe av det soldatene får opplæring i.

Selv om de er frivillige og med svært variert bakgrunn, må man likevel være godt trent for å få plass i innsatsstyrken. Ansvarsområde går fra Sognefjorden i sør til Trøndelag i nord, men soldatene må belage seg på å kunne bli kalt ut på oppdrag i hele landet.

- I tillegg til å være fysisk skikket må mannskapene ha interessen og muligheten til å trene 25-30 dager i året, sier Halgunset til Sunnmørsposten.

Innsatsstyrken har i dag folk fra begynnelsen av 20-åra til over 50 år i styrken. Majoren tror at studenter nok kan passe godt inn, særlig siden man kan delta i innsatsstyrken som en slags deltidsjobb og få betalt omkring 30 000 kroner for to ukers innsats.

Vil bare Heimevernets beste

Oberstløytnant og sjef for infoseksjonen hos Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), Vegard Finberg, skriver i en e-post til Dagbladet at det er en rekke faktorer som gjør at det ikke automatisk gis tilgang til lister over de som har gjennomført førstegangstjeneste.

Til tross for at det betyr at HV-11s ledere må rette blikket ut av Forsvarets egne lister for å finne aktuelle kandidater, understreker han at FPVS er svært opptatt av at Heimevernet skal ha tilgang på kvalifisert og motivert personell.

- FPVSs motto er «Det beste personellet for Norges forsvar», og er i aller høyeste grad styrende for vår virksomhet. Det er viktig at det gjennomføres en felles og planmessig disponering av personellet for Forsvarets beste, skriver Finberg.

Markedsføringsproblem

Oberstløytnanten trekker fram en best mulig fordeling av kvalifisert personell mellom de forskjellige delene av Forsvaret, og lover og bestemmelser for forvaltning av persondata som to av grunnene til at navnelistene ikke gis ut. Samtidig legger han til at aktuelle kandidater skal kunne slippe forespørsler.

- Vår tolkning, er at vi ikke kan drive direkte rekruttering, basert på våre data om de som har gjennomført førstegangstjeneste, da den enkelte skal ha mulighet til å reservere seg mot reklame og markedsføring, forklarer Finberg.

Jobber med tiltak

HV-11s ønske om en oversikt, er ifølge infosjefen bare en av mange slike forespørsler Forsvaret mottar årlig. Derfor mener han det vil ligge en stor jobb bak, hvis man skal bidra til at alle får tilgang til navnelister de ønsker, særlig med tanke på at oppdatert vandel og helsetilstand må undersøkes før navn gis ut.

Likevel forsikrer Finberg om at temaet er under vurdering hos Forsvaret, og at man jobber med å se på mulige løsninger.

- Det vil bli en videre dialog mellom FPVS, Heimevernet og Forsvarets mediesenter for å se på mulige og fordelaktige metoder for å rekruttere det beste personellet til Heimevernets innsatsstyrker i framtida. Uten å forskuttere tiltak og handlinger, vil det være nærliggende å se på rekruttering til innsatsstyrkene på samme måte som vi ser på rekruttering til utdanning og spesialstyrkene i Forsvaret. Summa summarum, er det i alles felles interesse å sørge for god rekruttering og et best mulig Heimevern, avslutter Finberg.