Heimevernets menn

Nok en gang slår en rystende voldsnyhet inn over oss. En mann har skutt og drept sin kone og sine to små barn. Uansett hvor smertefull en slik hendelse er for alle de pårørende, og for oss andre, knytter hendelsen seg til en kjent fortelling fra de fleste land verden over. Fortellingen om menns vold mot kvinner og barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede da jeg hørte nyheten på radio første gang, så jeg for meg hele scenarioet. Mannen/faren har skutt familien sin og deretter seg selv på grunn av en ekteskapskrise/skilsmissesak. Sannsynligvis en mann med godt skussmål fra de fleste, men som i en følelsesmessig svært presset situasjon utøver vold av det mest ekstreme slaget.

To dager etter blir historien bekreftet, med flere påfølgende kommentarer om at dette er totalt uforståelig. I en forstand, som en enkelthendelse, virker det også totalt uforståelig. Men hendelsen knytter seg likevel til en logikk og en handlemåte som vi kan kjenne igjen fra en rekke andre tilfeller.

Kombinasjon

Kombinasjonen av menn i dyp krise, gjerne i form av tap av selvaktelse, og tilgang til våpen er svært uheldig. Mest kjent er denne kombinasjonen i USA, hvor tilgangen til våpen gjør at menn til stadighet myrder skolekamerater, venner og kjærester når de føler seg tråkket på eller følelsesmessig krenket. I Norge er slik oppførsel mest utbredt i heimevernskretser, hvor menn har hatt lett tilgang til våpen. Når HV-representanter sier at dette kunne skjedd selv om de ikke hadde hatt sin AG-3 hjemme, viser dette mangel på kunnskap om hvordan menn reagerer i følelsesmessige krisesituasjoner. Sannsynligheten er stor for at ingen av disse drapene ville funnet sted hvis de ikke hadde hatt våpen tilgjengelig. Derfor bør Heimevernet fortest mulig arbeide for at alle våpen blir inndratt, hvis ikke må de selv bære ansvaret når dette skjer neste gang. Den samme type ansvar bør Stortinget kjenne.

Problematisk

Når alle i ettertid bekrefter drapsmannens gode navn og rykte, og understreker at dette er helt uforståelig, dannes også et annet problematisk bilde. Nemlig at voldsmenn skulle være bærere av et kainsmerke i pannen, slik at det skal være lett å kjenne dem igjen. Kjennetegnet ved mange menn som bruker vold er at de er svært omgjengelige og godt likt i sine omgivelser. Ofte kompenserer de sin bruk av vold med snillhet i alle andre situasjoner. At en snill og hyggelig mann ikke kan bli en drapsmann i en gitt situasjon, viser også mangelen på kunnskap om hvordan maskulinitet bygges i våre samfunn.

For det første er det svært vanlig i mange sammenhenger at fornuft og følelser skilles i sosialiseringen til adekvat mannlighet. Dette skjer både i familier og i de pedagogiske institusjoner, men mest systematisk foregår det i det militære. Her er man helt avhengig av å skille følelser fra fornuft for å få mennene til å være i villig beredskap i tilfelle en krigssituasjon.

Ta til våpen

Mennene læres opp til å opprettholde et kontinuerlig potensial for når som helst, når de blir kallet, å ta til våpen og drepe andre mennesker. Det er dette potensialet, sammen med den innlærte splittelsen mellom fornuft og følelser, som blir livsfarlig for omgivelsene når mannens følelser går amok. For på samme måte som fornuften i ett system er satt til å styre over følelsene, er det like mulig at følelsene kan overta styringen uten bruk av fornuft i en annen sammenheng. Det ene medfører nødvendigvis risikoen for det andre. Man kan si at retten og plikten til å utøve vold, slik et militært system belærer sine menn, vil innebære nødvendigheten av å bruke vold for de samme menn i en rekke andre sammenhenger hvor de føler seg krenket eller følelsesmessig truet. En måte man i hvert fall kan hindre drap på, er å ta fra dem våpnene. Alt annet vil i dag være uansvarlig.

Ansvar

Derfor savner jeg at representanter for Heimevernet eller andre militære ledere i landet tar til orde for at de innser det ansvaret de har for hva menn gjør også i fredstid. For de mennene de oppdrar til krig, lever sannsynligvis hele sitt liv i fred i et sivilt samfunn. Deres «license to kill» i én situasjon har nå vist seg å bli brukt for mange ganger i andre situasjoner - og dermed fått dramatiske konsekvenser for både andre menn, kvinner og barn.